Søkeresultat

Antall bilder funnet: 65

BB_20251001_0094- / Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

BB_20170806_0322

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB 05 0128 / Sedum acre / Bitterbergknapp

Lagdelt fjell fra cambro-silur med en skrinn men relativt artsrik flora på grunnlendt kalkmark. Bitter bergknapp dominerer mellom sprekkene.

BB 11 0230 / Vipera berus / Hoggorm

Hoggorm på rullesteinstrand. Hoggorm (Vipera berus) finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB 14 0211

Liten jettegryte på strandberg langs ytre kyst. Jettegryter har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen. Bredde og dybde på jettegryter varierer fra noen få desimeter til mange meter. Bildet er tatt på ytre Lyngør, som både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

KA_111104_4294

Kannesteinen i Oppedalen på Vågsøy er dannet ved at sjø, stein og grus har skurt fjellet over mange tusen år. Nå står den på en tynn pidestall og er et av naturens imponerende kunstverk.

BB_20251001_0093- / Pinus sylvestris / Furu

BB 14 0187

Kajakkpadling er en yndet friluftsaktivitet i indre Oslofjord. Her alene en vindstille dag.

BB 05 0164 / Betula pendula / Hengebjørk <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Juniperus communis / Einer <br /> Pinus sylvestris / Furu <br /> Potentilla erecta / Tepperot

BB 05 0164 / Betula pendula / Hengebjørk
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Juniperus communis / Einer
Pinus sylvestris / Furu
Potentilla erecta / Tepperot

Kalkskog har vanligvis rik karplantevegetasjon. Her med store mengder blodstorkenebb.

KA_111104_4294-sh

Kannesteinen i Oppedalen på Vågsøy er dannet ved at sjø, stein og grus har skurt fjellet over mange tusen år. Nå står den på en tynn pidestall og er et av naturens imponerende kunstverk.

BB 11 0221 / Coronella austriaca / Slettsnok <br /> Juniperus communis / Einer

BB 11 0221 / Coronella austriaca / Slettsnok
Juniperus communis / Einer

Slettsnok og åpent kystlandskap. Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

BB_20170806_0311

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0292

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0163

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.