Søkeresultat

Antall bilder funnet: 79

BB_20160120_0107-2

Lokal forurensing og utslipp av klimagasser fra Haraldrud energigjenvinngsanlegg og fjernvarmeanlegg i Oslo. Foruresningen er mest helsekadelig på kalde vinterdager med inversjon, da varm luft i høyden hindrer kaldluften og forurensingen nede i dalbunnen å slippe ut. Forurensingen fra dette anlegget isolert har trolig likevel begrenset betydning for luftforurensingen i Oslo og utgjør en viktig del av avfallshånteringen og energigjenvinningen i Oslo.

BB_20160121_0102

Lokal forurensing og utslipp av klimagasser fra Haraldrud energigjenvinngsanlegg og fjernvarmeanlegg i Oslo. Foruresningen er mest helsekadelig på kalde vinterdager med inversjon, da varm luft i høyden hindrer kaldluften og forurensingen nede i dalbunnen å slippe ut. Foruresningen fra dette anlegget isolert har trolig likevel begrenset betydning for luftforurensingen i Oslo og utgjør en viktig del av avfallshånteringen og energigjenvinningen i Oslo.

SR0_7520

Vemork er en kraftstasjon som ligger i Vestfjorddalen vest for Rjukan. Stasjonen bygd av Norsk Hydro, og sto ferdig i 1911. Kraftverket var i sin tid et av verdens største. Under den andre verdenskrig ble anlegget sabotert i "tunktvannsaksjonen". De gamle lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Den nye stasjonen ligger i fjellet innenfor den gamle. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, det er anlagt ny tunnel.

KA_211030_19

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

BB_20160120_0126

KA_211030_20

SIG_9185

KA_211030_17

BB_20160120_0107

BB_20160121_0113

Lokal forurensing fra industri i Oslo. Foruresningen er mest helsekadelig på kalde vinterdager med inversjon, da varm luft i høyden hindrer kaldluften og forurensingen nede i dalbunnen å slippe ut. Foruresning fra industri har dog begrenset betydning for luftforurensingen i Oslo.

BB_20250212_0024

Lokal luftforurensing og utslipp av klimagasser fra kjøretøy på motorvei, samt nærliggende trevareindustri. Foruresningen kan under speielle værforhold og mye trafikk gi negative helseeffekter.

BB_20250212_0054

Lokal luftforurensing og utslipp av klimagasser fra kjøretøy på motorvei, samt nærliggende trevareindustri. Foruresningen kan under speielle værforhold og mye trafikk gi negative helseeffekter.

BB 05 0193 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og strandberg og er truet av gjengroing og utbygging.

BB_20250212_0033

Lokal luftforurensing og utslipp av klimagasser fra kjøretøy på motorvei, samt nærliggende trevareindustri. Foruresningen kan under speielle værforhold og mye trafikk gi negative helseeffekter.

BB 05 0163 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

KA_140617_5567

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubane med taubanebukk. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

KA_211030_25

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser en taretråler på vei ut til trålefeltene utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk).

BB 05 0415

Utsikt over Nordre Øyeren, Nord-Europas største innlandsdelta, med Industri som driver lecaproduksjon i forgrunnen. Industrivirksomheten kan potensielt være skadelig for naturverdier i naturreservatet, f.eks. i ved utslipp av kjemikalier.

KA_210629_19

På Askøy utenfor Bergen ligger Hanøytangen industriområde, Nord-Europas største tørrdokkanlegg. Industriområdet består av flere firma som tilbyr en rekke tjenester knyttet til vedlikehold, reparasjon og oppgradering av offshore-installasjoner, skip og landbasert industri. Bildet viser oljeplattformer i opplag.

KA_160816_329

Lakseoppdrett er en viktig næringsvei langs kysten vår. Næringen står imidlertid ovenfor store utfordringer blant annet når det gjelder å hindre rømning, hindre spredning av fiskesykdommer til villaks og holde lakselusnivået på et lavt nivå. Her er det et lakseoppdrettsanlegg i Jøssundfjorden i Flatanger kommune.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22583 bilder i databasen.