Kantsoner langs vassdrag har mange viktige funksjoner. Blant annet hindrer den utrasing og erosjon, reduserer avrennning av jord og næringsstoffer fra jorder og andre arealer, er flomdempende, gir skygge og næring til fisk og yngel og utgjør viktige leveområder for et stort antall andre arter. Når det gjøres inngrep i slike kansoner, som her ved ved hogst og opprenskning, skades disse funksjonene og vannkvaliteten kan forringes nedstrøms. Mange slike tiltak kan tilsammen også ha negativ betydning for livet i Oslofjorden.

Glomma, norges lengste elv, er delvis isfri om vinteren. Elva er derfor en av norges viktigste overvintringsområder for vannfugl, spesielt svaner og ender. Her vises et halvåpent beitelandskap ned mot elva.

Gjenåpnet naturlikt bekkeløp i urbant miljø. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold. På bildet dominerer planteartene kattehale og den fremmede arten mongolspringfrø. Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette bestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

Flatehogd kantsone langs bekkedrag, som tidligere var kartlagt som en verdifull naturtypelokalitet. Hogst av slike områder forringer naturkvaliteter og bidrar til å redusere bekkers evne til å holde tilbake flomvann og begrense erosjon.

Fagerrogn vokser i kratt, skogkanter og lysåpen lauv- og blandingsskog, ofte på grunnlendt, noe baserik mark langs kysten.

Flatehogd kantsone langs bekkedrag, som tidligere var kartlagt som en verdifull naturtypelokalitet. Hogst av slike områder forringer naturkvaliteter og bidrar til å redusere bekkers evne til å holde tilbake flomvann og begrense erosjon.

Bildet viser oreskog langs Sørkedalselva, som er smittet av Phytophthora sp. og der det fleste oretrær er døde eller skadet. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.

Sidearealer langs toglinje med store mengder av den fremmede planten kanadagullris, som effektivt sprer seg videre langs toglinjene. Kanadagullris er en meterhøy kurvplante med kraftig gule blomster, som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika. Planten spres effektivt med vinden, og danner ofte tette forekomster som skygger for andre planter. Samtidig skiller den ut veksthemmende stoffer fra rota, som hindrer andre planter å vokse der. Resultatet medfører at kanadagullris ofte danner monokulturer, som konkurerer ut annen vegetasjon. Kanadagullris blir bekjempet med luking og slått, samt fjerning av blomst- og frøstander. Kanadagullris produserer pollen som kan medføre allergireaksjoner.

Opfylling av masser kan føre til grunnbrudd og påfølgende skade på inntillliggende natur. Her har grunnbrudd medført omfattende utglidning av masser i et bekkeløp. Elvekanten på den ene siden av bekken er i dette tilfellet hevet med 2 meter.

Bildet viser oreskog langs Sørkedalselva, som er smittet av Phytophthora sp. og der det fleste oretrær er døde eller skadet. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.

Engtjæreblom er en flerårig art i nellikfamilien. Planten er 20–60 centimeter høy og har smale, avlange blader. Stengelen er mørk og klebrig øverst og blomstene er røde. Engtjæreblom er en vanlig art i lavlandet og vokser på tørr, kalkfattig mark nord til Trøndelag. Den trives blant annet på tørre og grunnlendte enger, vegkanter og skogkanter på kalkfattig grunn.

Bildet viser oreskog langs Sørkedalselva, som er smittet av Phytophthora sp. og der det fleste oretrær er døde eller skadet. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.

Opfylling av masser kan føre til grunnbrudd og påfølgende skade på inntillliggende natur. Her har grunnbrudd medført omfattende utglidning av masser i et bekkeløp. Elvekanten på den ene siden av bekken er i dette tilfellet hevet med 2 meter.

Engtjæreblom er en flerårig art i nellikfamilien. Planten er 20–60 centimeter høy og har smale, avlange blader. Stengelen er mørk og klebrig øverst og blomstene er røde. Engtjæreblom er en vanlig art i lavlandet og vokser på tørr, kalkfattig mark nord til Trøndelag. Den trives blant annet på tørre og grunnlendte enger, vegkanter og skogkanter på kalkfattig grunn.

Opfylling av masser kan føre til grunnbrudd og påfølgende skade på inntillliggende natur. Her har grunnbrudd medført omfattende utglidning av masser i et bekkeløp. Elvekanten på den ene siden av bekken er i dette tilfellet hevet med 2 meter.

Bildet viser hogd kantsone med bjørk og svartor langs en bekk, som var en viktig jerpebiotop. I fremtiden vil grana ta over og området vil bli lite egnet for jerpe.

Bildet viser hogd kantsone med bjørk og svartor langs en bekk, som var en viktig jerpebiotop. I fremtiden vil grana ta over og området vil bli lite egnet for jerpe.

Stemningsbilde fra Åstad naturreservat i Asker kommune. Langs rolige partier i bekker og elver hvor det er høyt grunnvannsnivå trives gråor-heggeskogen. Gråor-heggeskogen er viktige levesteder for bl.a. mange kravstore arter av karplanter, moser og sopp. Spesielt verdifulle er dødvedrike miljøer.