Stortare er en vår største alge, med en opptil 3 meter lang stilk og en stort fliket bladplate i toppen. Brunalgen danner tette tareskoger ned til 10-30 meters dybde, som finnes langs store deler av norskekysten. Arten har i motsetning til fingertare en ganske lang og stiv stilk, som holder bladplaten opp mot lyset. På stilken vokser ofte andre alger. Stortare er kvantitativt, økologisk og økonomisk den viktigste sjøvekst langs norskekysten. Hvert år høstes ca. 150 000 tonn ved taretråling, der biomassen brukes som råstoff for fremstilling av alginater. Tareskogene er svært viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr, og utgjør således verdifulle livsmiljøer langs kysten. Bildet viser stortare ved særlig lav vannstand, med rødalgen søl festet til enkelte av stilkene.

Stortare er en vår største alge, med en opptil 3 meter lang stilk og en stort fliket bladplate i toppen. Brunalgen danner tette tareskoger ned til 10-30 meters dybde, som finnes langs store deler av norskekysten. Arten har i motsetning til fingertare en ganske lang og stiv stilk, som holder bladplaten opp mot lyset. På stilken vokser ofte andre alger. Stortare er kvantitativt, økologisk og økonomisk den viktigste sjøvekst langs norskekysten. Hvert år høstes ca. 150 000 tonn ved taretråling, der biomassen brukes som råstoff for fremstilling av alginater. Tareskogene er svært viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr, og utgjør således verdifulle livsmiljøer langs kysten. Bildet viser stortare ved særlig lav vannstand, med rødalgen søl festet til enkelte av stilkene.

Stortare er en vår største alge, med en opptil 3 meter lang stilk og en stort fliket bladplate i toppen. Brunalgen danner tette tareskoger ned til 10-30 meters dybde, som finnes langs store deler av norskekysten. Arten har i motsetning til fingertare en ganske lang og stiv stilk, som holder bladplaten opp mot lyset. På stilken vokser ofte andre alger. Stortare er kvantitativt, økologisk og økonomisk den viktigste sjøvekst langs norskekysten. Hvert år høstes ca. 150 000 tonn ved taretråling, der biomassen brukes som råstoff for fremstilling av alginater. Tareskogene er svært viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr, og utgjør således verdifulle livsmiljøer langs kysten. Bildet viser stortare ved særlig lav vannstand, med rødalgen søl festet til enkelte av stilkene.

Særegen kyst med lite vegetasjon, svaberg og littoralbasseng med rødalgen slettrugl. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Særegen kyst med strandsonegradient, blankskurte svaberg og littoralbasseng med rødalgen slettrugl som er formet av isens gang under siste istid. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Skjærgård ved fjære sjø med intakt strandsone, brakkvannsdam og gradient av ulike vegetasjons- og dyresamfunn. Her ser man bl.a. rur og ulike arter av brunalger, rødalger og grønnalger. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Skjærgård ved fjære sjø med intakt strandsone, brakkvannsdam og gradient av ulike vegetasjons- og dyresamfunn. Her ser man bl.a. rur og ulike arter av brunalger, rødalger og grønnalger. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Liten brakkvannsdam med grønnalger og rødalger, på svaberg formet av isens gang under siste istid. Slike dammer kan inneholde livsmiljøer for arter som tåler både salt- og brakkvann.

Skjærgård ved fjære sjø med intakt strandsone, litoralbasseng og gradient av ulike vegetasjons- og dyresamfunn. Her ser man bl.a. rur og ulike arter av brunalger, rødalger og grønnalger. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.