Kjempebjørnkjeks er en østasiatisk plante som ble innført til Europa allerede på 1800-tallet som park- og hageplante. I flere land i Nord- og Mellom-Europa har arten spredd seg enormt. Hos oss har den spredd seg i sterkt økende grad de siste 30 – 50 årene. For eksempel er det i Osloområdet t.o.m. 2007 registrert minst 700 bestander. De viktigste problemområdene knyttet til bestandene er bl.a. at arten sprer seg lett og danner tette bestander hvor lite lys slipper ned på bakken. Dermed utraderer den opprinnelig hjemmehørende vegetasjon som igjen kan ha dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Bekjempelse av denne arten i verneområder er derfor meget viktig da verneområdene gjerne har sjeldne arter og vegetasjonssamfunn som en ønsker å ta vare på. Andre problemområder er at den øker erosjonen langs vassdrag, samt at plantesaften er giftig. Plantesaften fører til at huden blir ekstremt lysømfintlig og ved soleksponering kan en få store solforbrenningsskader som i verste fall resulterer i åpne sår hvis en ikke straks vasker plantesaften av.

Gamle hule frittstående hule eiker i gammelt og åpent kulturlandskap. Hule eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for mange insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer.

Høststemning ved Tveiter gård i Semsvannet landskapsvernområde.

Vegen rundt Semsvannet går gjennom et variert kulturlandskap og er en populær turveg for Askers befolkning. Bildet er fra Tømmervika og viser deler av den rike sumpen som er viktig for bl.a. mange ulike fugler.

Flygende øyenstikker over våtmarka i Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde.

Gaukesyre med vanndråpe.

Tidlig vinter kan by på mange flotte skøyteturer på islagte vann.

En klar og fin høstdag med utsikt over Semsvannet. I bakgrunnen sees Furuåsen og Hagahogget naturreservat.

Tidlig vinter kan by på mange flotte skøyteturer på islagte vann.

Gaukesyre med vanndråpe.

Bølgende teppe med starr i Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde. Tømmervika er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter.

Russekål kommer fra Vest-Asia og Øst-Europa. Den kom til Norge på starten av 1800-tallet og står nå på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i Norge. Der er den vurdert til høy risiko. Ettersom den er såpass stor og dominerende trenger den til side og skygger for den naturlige floraen. Den har også et velutviklet rotsystem som gjør den vanskelig å fjerne, og den sprer seg rakst.

Isformasjoner langs Askerelva i Semsvannet landskapsvernområde. Gatelykter kaster flott lys på elva.

Junkerbregne er en bregne som vokser i løv- og barskoger og gjerne på baserik grunn.

Semsvannet landskapsvernområde med tilliggende reservater har en stor spennvidde i verdifulle naturtyper. Området er Asker kommunes vikitgste turområde og en av innfallsportene til Vestmarka.

Gamle hule frittstående hule eiker i gammelt og åpent kulturlandskap. Hule eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for mange insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer.

Flyfoto over Skaugumsåsen i Asker kommune. Toppartiet er vernet som Nordre Skaugumsåsen naturreservat og skrentene som Skaugumsåsen naturreservat. Kulturmarka ligger i Semsvannet landskapsvernområde. Verneområdene utgjør en samlet enhet med mange ulike naturtyper.

Tømmervika i Semsvannet landskapsvernområde er et viktig våtmarksområde med flere sjeldne arter av starr og insekter. I bakgrunnen kan en se skrentene under Hagahogget som er vernet som naturreservat.

En svovelskjellsopp er et flott motiv med sin skarpe farge i kontrast til omgive0lsene.

Flyfoto over noen av stedene rundt Semsvannet i Asker kommune. I forgrunnen ligger Sem Gjestegård og bakerst i bildet ligger Tveter gård.