Søkeresultat

Antall bilder funnet: 210

BB 15 0302 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm <br /> Bombus hortorum / Hagehumle

BB 15 0302 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus hortorum / Hagehumle

Hagehumle som sanker nektar på tyrihjelm, med en synlig pollenkurv på bakerste legg. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

KA_170506_39 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai. En tidlig blomstring sikrer planten masse lys før trærne har fått løv.

KA_170506_45 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai. En tidlig blomstring sikrer planten masse lys før trærne har fått løv.

KA_170506_14 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai.

BB_20180707_0207 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm

En humle som sanker nektar på tyrihjelm. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler.

BB 15 0205 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm <br /> Bombus wurflenii / Tyvhumle

BB 15 0205 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus wurflenii / Tyvhumle

Tyvhumle som henter nektar ved å bite hull i kronrøret på tyrihjelm. Tyvhumle finnes over store deler av landet nord til Tromsø, og er mest vanlig i fjellskogen. Med sine kraftige kjever er det typisk at den "stjeler" nektar fra dype blomster ved å bite hull i kronrøret, slik at den ikke bidrar til pollinering. Arten har lang og rufsete pels som er matt, svart på mellomkroppen og fremst på bakkroppen i sterkt kontrast mot den rødaktige bakstussen.

BB 12 0103 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. Bildet viser en blomstrende mogop.

BB 15 0299 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm <br /> Bombus hortorum / Hagehumle

BB 15 0299 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus hortorum / Hagehumle

BB_20160604_1701 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk <br /> Ranunculus peltatus / Storvassoleie

BB_20160604_1701 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk
Ranunculus peltatus / Storvassoleie

Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk som vanligvis har en utpreget grønn farge med mørke flekker og en grønn stripe langs midten av ryggen. Hybridfrosk er oppstått som en krysning mellom de to artene damfrosk og latterfrosk, og er vanskelig å skille fra disse. Hybridfrosk er utbredt over hele Mellom-Europa øst til Moskva og nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten ble i 2003 introdusert fra Polen til Finnøy i Rogaland, sammen med damfrosk. Bildet viser hybridfrosk og storvassoleie.

BB_20180707_0258 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm

En humle som sanker nektar på tyrihjelm. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler.

BB 12 0576 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplanten i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen. I slikt ekstremt klima greier svært få andre planter seg. Klimaendringer truer imidlertid arten. Turgåer og Snøhetta i bakgrunnen.

SR0_2668 / Pulsatilla vulgaris / Stor kubjelle

Stor kubjelle finnes i Sverige, er i Norge innført etter 1800, ikke dokumentert med reproduserende populasjon.

KA_07_1_0442 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

KA_150709_29 / Trollius europaeus / Ballblom

Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet.