Solnedgang ved Moutmarka på Tjøme i Færder nasjonalpark.

Solnedgang ved Moutmarka på Tjøme i Færder nasjonalpark.

Solnedgang ved Moutmarka på Tjøme i Færder nasjonalpark.

Solnedgang ved Moutmarka på Tjøme i Færder nasjonalpark.

Slettsnok og åpent kystlandskap. Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe.Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

Solnedgang ved Moutmarka på Tjøme i Færder nasjonalpark.

Solnedgang ved Moutmarka på Tjøme i Færder nasjonalpark.

Forekomst av strandkarse har etablert seg på en kunstig steinfylling langs strandsonen ved Lysaker i indre Oslofjord. Arten finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Kilde: Artsdatabanken.

Rullesteinstranda på Mølen i Vestford er en del av Raet i ytre Oslofjord, som er en stor endemorene fra siste istid. Sterke vinder fører til at eineren kryper ut over rullesteinstranda . Den øvrige vegetasjonen er skrinn, sparsom og særegen, med flere sjeldne kustplanter.

Solnedgang ved Moutmarka på Tjøme i Færder nasjonalpark.