Høstberberis som har etablert seg langs en toglinje, som utgjør en effektiv spredningskorridor. Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning, slik som her. Kilde: Artsdatabanken.

Høstberberis som har etablert seg langs en toglinje, som utgjør en effektiv spredningskorridor. Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning, slik som her. Kilde: Artsdatabanken.

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025. Slike hendelser reduserer fremkommeligheten og har meget store økonomiske konsekvenser.

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025. Slike hendelser reduserer fremkommeligheten og har meget store økonomiske konsekvenser.

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025. Slike hendelser reduserer fremkommeligheten og har meget store økonomiske konsekvenser.

Kystlinja syd for Oslofjorden med Nordstrandskråningen og Nedre Bekkelaget. Disse arealene er i dag i betydelig grad nedbygd av transportårer og boligområder. Mosseveien er en av de mest trafikkerte og belastede veiene inn til Oslo. Mindre naturområder og store og gamle trær finnes fremdeles og gir skråningen og kystlinja et grønt preg.

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025. Slike hendelser reduserer fremkommeligheten og har meget store økonomiske konsekvenser.

Kystlinja syd for Oslofjorden med Nordstrandskråningen, Nedre Bekkelaget og Ulvøya. Disse arealene er i dag i betydelig grad nedbygd av boligområder, transportårer, mm.. Mosseveien er en av de mest trafikkerte og belastede veiene inn til Oslo. Her fantes det tidligere en rik kalkflora, der restene enda er bevart i de bratte tørrbakkene med grunnlandt kalkmark i Nordstrandskråningen i forgrunnen. Her vokser blandt annet den kravstore planten dragehode. Forøvrig gir mindre naturområder og store og gamle trær skråningen og kystlinja et grønt preg.

Sidearealer langs toglinje med store mengder av den fremmede planten kanadagullris, som effektivt sprer seg videre langs toglinjene. Kanadagullris er en meterhøy kurvplante med kraftig gule blomster, som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika. Planten spres effektivt med vinden, og danner ofte tette forekomster som skygger for andre planter. Samtidig skiller den ut veksthemmende stoffer fra rota, som hindrer andre planter å vokse der. Resultatet medfører at kanadagullris ofte danner monokulturer, som konkurerer ut annen vegetasjon. Kanadagullris blir bekjempet med luking og slått, samt fjerning av blomst- og frøstander. Kanadagullris produserer pollen som kan medføre allergireaksjoner.