Gjenåpnet naturlikt bekkeløp i urbant miljø. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

Mørk jordhumle som sanker nektar på hageplanten blåsalvie i bed på rådhusplassen. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus. Kilde: Artsdatabanken

Klimaendringer vil gi økende mengder med overvann som skal håndteres samtidig som byutviklingen fører til mange tette flater. For å møte utfordringene etableres derfor vegetasjon som skal holde på vannet i urbane miljøer, både på bakken, på vegger og på tak. Dette kan kombineres med matproduksjon, som er blitt mer aktuelt i norske byer og tettsteder. Det dyrkes frukt, grønnsaker, røtter og urter i etablerte parsellhager, skolehager, blomsterkasser, takhager, bed og på grønne vegger. Urban matproduksjon fremmer kunnskap om dyrking av økologisk kortreist mat og har samtidig positive sosiale, helse- og samfunnsmessige effekter. Her dyrkes det jordbær, gressløk, kruspersille og timian på en grønn vegg.

Annleggelse av gjenåpnet bekkeløp i bymiljø med naturlig rensedam, der det er plantet ut naturlig hjemmehørende våtmarksvegetasjon i kokosmatter. Kokosmattene begrenser erosjon og sørger på den måten for bedre etablering. Naturlige rensedammer bidrar til å gjøre vannet klarere og renere, ved sedimentering av partikler og plantenes filtrering av av vannet. Bekkelløp og rensedammer regulerer også avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

Mørk jordhumle som sanker nektar på hageplanten edderkoppblom i bed i Oslo sentrum. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus. Kilde: Artsdatabanken

Gjenåpnet naturlikt bekkeløp i urbant miljø. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

Død brunrotte i urbant miljø. Brunrotte er en gråbrun og stor smågnager med en kroppslengde på ca. 25 cm og en halelengde på ca. 20 cm. Arten stammer opprinnelig fra tempererte deler av Asia, men har spredt seg med menneskene og er i dag utbredt over nesten hele verden. Brunrotte trives i kjellere, i kloaken, på søpplefylllinger og andre steder der det kastes mat. Den regnes som et alvorlig skadedyr, som spiser mye lagret mat, skader bygninger, møbler, elektriske anlegg, rørledninger mm. og potensielt sprer sykdommer.

Død vånd i urbant miljø. Vånd, også kalt jordrotte eller vannrotte, er en gnagerart i hamsterfamilien. Vånden er en temmelig stor smågnager, som lager lange ganger under bakken. Den kan ha egne rom til å bo i og andre rom til å lagre mat i. Vånden er utelukkende vegetarianer. Store bestander av vånd forekommer først og fremst på grasmark, gjerne nedlagte jorder. Mange rovdyr liker vånd som føde, så dødeligheten kan være stor. Vånden er utbredt over det meste av Europa og store deler av Asia. Den finnes i hele Norge, mener mindre vanlig på Vestlandet.

Død brunrotte i urbant miljø. Brunrotte er en gråbrun og stor smågnager med en kroppslengde på ca. 25 cm og en halelengde på ca. 20 cm. Arten stammer opprinnelig fra tempererte deler av Asia, men har spredt seg med menneskene og er i dag utbredt over nesten hele verden. Brunrotte trives i kjellere, i kloaken, på søpplefylllinger og andre steder der det kastes mat. Den regnes som et alvorlig skadedyr, som spiser mye lagret mat, skader bygninger, møbler, elektriske anlegg, rørledninger mm. og potensielt sprer sykdommer.

Klimaendringer vil gi økende mengder med overvann som skal håndteres samtidig som byutviklingen fører til mange tette flater. For å møte utfordringene etableres derfor vegetasjon som skal holde på vannet i urbane miljøer, både på bakken, på vegger og på tak. Dette kan kombineres med matproduksjon, som er blitt mer aktuelt i norske byer og tettsteder. Det dyrkes frukt, grønnsaker, røtter og urter i etablerte parsellhager, skolehager, blomsterkasser, takhager, bed og på grønne vegger. Urban matproduksjon fremmer kunnskap om dyrking av økologisk kortreist mat og har samtidig positive sosiale, helse- og samfunnsmessige effekter. Her dyrkes det mais, jordbær, gressløk, timian, bergmynte, kruspersille, bladpersille, mynte, estragon, chilli og salater i bed og på grønne vegger.

For opprettholdelse av en grønn by er det nødvendig at eldre trær og deres rotsoner sikres i forbindelse med anleggsarbeider. Oppsetting av anleggsgjorde i god avstand fra trestammer og polstring av stammer som er ekstra utsatt er derfor viktige tiltak.