Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
KA_130819_4211 / Branta leucopsis / Hvitkinngås
Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Her er den fotografert i hekkeområder i Adventdalen på Svalbard.
KA_130815_2875 / Odobenus rosmarus / Hvalross
Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html
KA_160624_360 / Ursus arctos / Brunbjørn
Bjørn fotografert i vill tilstand i skoglandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.
SR0_3080 / Phleum arenarium / Sandtimotei
Sandtimotei (Phleum arenarium) har hatt noen få funn i Norge, mest sannsynlig innført med ballast. Det er ikke kjente forekomster i dag. Sandtimotei har ellers en stor utbredelse i Vest-Europa og rundt Middelhavet. Den norske forekomsten var på nordgrensa, men arten er nokså hyppig på sandstrender og sanddyner i Danmark til nordspissen av Jylland. Den kan godt komme inn igjen.
KA_140824_1544 / Lemmus lemmus / Lemen
Bildet viser et overkjørt lemen. Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet. Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler. Arten har et svært høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 8-10 unger og få 3-5 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med svært lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I gode lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. Lemen en ansvarsart for Norge siden en betydelig del av verdensbestanden lever i Norge.
KA_06_1_1409 / Cantharellus cibarius / Kantarell
Soppturer er en fin familieaktivitet om høsten og mange er på jakt etter kantarellen. Det er en av våre beste og mest kjente matsopper. Den dukker opp fra slutten av juni og utover høsten.
KA_140609_1916 / Phalaropus fulicarius / Polarsvømmesnipe
Polarsvømmesnipa er en arktisk vader som i Norge hekker på Svalbard. Fuktig tundra med innslag av ferskvannsdammer er typisk hekkehabitat på Svalbard. Hos Polarsvømmesnipa er det hunnen som står for kurtisen og territorieforsvaret, mens hannen tar seg av ruging og oppfostring av ungene.
SIG_6781 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og småbiotoper i kulturlandskapet og er truet av gjengroing og utbygging. På bilde fra en åkerholme.
SIG_6568 / Scirpus radicans / Buesivaks
Skilderudtjønna er en viktig fuglelokalitet med gruntvannsområder med dominans av langskudd- og flytebladvegetasjon, med gradvis overgang mot dypere helofytt- sump. I kanten vokser rikelig med den mindre vanlige buesivaks som er avbildet her.
_9130344 / Sarcodon martioflavus / Ferskenstorpigg
Ferskenstorpigg Hydnellum martioflavum (=Sarcodon martioflavus) danner mykorrhiza med gran i kalkbarskog og rik lågurtgranskog. Arten har i Norge et tyngdepunkt i kalkområdene på Sørøstlandet.
BB_20160727_0073 / Rissa tridactyla / Krykkje
Hergesellbreen i Lillienhöökfjorden har trukket seg mye tilbake de siste årene. Krykkje i forgrunnen.
KA_170208_pinicola_mm / Cyphelium pinicola / Furusotbeger
Furusotbeger vokser i eldre naturskogspreget, kontinental fjellfuruskog, på tørre, barkløse greiner av levende furu, og på død furu. Den foretrekker meget gamle og grove trær. Den har også blitt funnet på gammel ved av bjørk.
KA_140611_3070 / Odobenus rosmarus / Hvalross
Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html
SR0_3630 / Carex disperma / Veikstarr
Veikstarr (Carex disperma) vurderes som nær truet (NT) fordi den er relativt sjelden og følsom for skogsdrift og spesielt for grøfting. Arten er knyttet til fuktig skog, ofte sumpskog (gran, bjørk, svartor), bekkekanter og myrkanter.
BB_20210731_0287 / Canis lupus familiaris / Hund
Furunaturskog med gamle, krokete og døde furutrær like utenfor Ånderdalen nasjonalpark.
SIG_1180 / Squamarina cartilaginea
Varme kalkberg mot fjorden er viktig levested for en rekk krevende lav og moser. Nedbygging av arealene og tråkkslitasje er en av mange trusler.
KA_210815_41 / Ovis aries / Sau
En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.
BB 13 0474 / Polysticta stelleri / Stellerand
Stellerand hann. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken
KA_06_1_0314 / Certhia familiaris / Trekryper
Trekryperen er en standfugl som finnes i de fleste skogstyper, men er oftest å finne i tilknytning til eldre barskog. Hos oss er den vanlig i store deler av Sør-Norge. Den avtar i antall nord for Trøndelagsfylkene, og i Finnmark finnes den knapt. I april-mai lager de reir bak løse barkflak på trestammer. Den er lett å kjenne igjen på det lange, krumme nebbet sitt der den kryper opppover trestammene på søk etter insekter.
BB 09 0330 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap
Dompap er en ganske stor og kompakt bygd fink. Den er vanlig i skog over store deler av landet, og er hovedsakelig standfugl. På grunn av sitt tilbaketrukkede og stillferdige levevis er det lettest å legge merke til den på foringsplasser, der dette bildet er tatt. Her en hunn med brun kropp.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
616
617
618
619
620
621
622
623
624
625
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.