Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB_20160721_0401 / Rissa tridactyla / Krykkje <br /> Uria lomvia / Polarlomvi <br /> Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20160721_0401 / Rissa tridactyla / Krykkje
Uria lomvia / Polarlomvi
Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser fuglefjell med isbjørnfamilie, som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

SIG_0442 / Antrodia crassa / Krittkjuke

Krittkjuke er en svært sjelden art og kun knyttet til vår aller eldste og minst påvirkede furuskog.

KA_090727_1937 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

BB 05 0202 / Aeshna juncea / Vanlig øyenstikker

Vanlig øyenstikker (Aeshna juncea) som netopp her krøpet ut av sin puppe og som henger fra et strå og skal ta sin første flygetur.

KA_140921_2563 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

BB_20200229_0093 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

BB_20170823_0010 / Echinops sphaerocephalus / Kuletistel

Kuletistel er en hageplante som forviller og etablerer seg på ulike typer skrotemark, men også i flerårs-tangvoller og på grusmark nær havstrand, på grunnlendt mark på basisk grunn, og i kulturmarkseng som er forlatt. Den er rimelig ekspansiv og fortrenger stedegne arter der den danner større bestander, hovedsakelig på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Planten hører naturlig hjemme i Mellom-Europa og Vest-Asia. Kilde: Artsdatabanken.

DSC_1326 / Austrella arachnoidea <br /> Erioderma pedicellatum / Trønderlav

DSC_1326 / Austrella arachnoidea
Erioderma pedicellatum / Trønderlav

Den direkte trua lavenTrønderlav (Erioderma pedicellatum) finnes kun i fuktig lavereliggende granskog på Atlanterhavskysten i Nord-amerika og Skandinavia. Arten er i sterk tilbakegang på alle dens levesteder og det finnes idag kun et par individer igjen i Namdalen og Rendalen av den Skandinaviske forekomsten.

KA_120324_0838 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du snøugla sittende på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

KA_210425_53 / Somateria mollissima / ærfugl

Våren er tid for kurtise for ærfuglen. Hannene følger tett på hunnen i håp om å få parret seg.

BB_20160720_0455 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser del av en stor sjøfuglkoloni med polarlomvi i Hinlopenstredet på Svalbard, med fotografer i en gummibåt i forgrunnen.

BB_20191027_0048 / Picea abies / Gran

Urskognære granskoger med store mengder død ved i alle stadier av nedbrytning er spesielt viktig livsmiljø for mange truede arter av sopp, lav og insekter.

BB_20170812_0127 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø <br /> Urtica dioica / Stornesle <br /> Urtica dioica dioica / Brennesle

BB_20170812_0127 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø
Urtica dioica / Stornesle
Urtica dioica dioica / Brennesle

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20180324_0081 / Spongipellis spumea / Skumkjuke

Skumkjuke er en sørlig edelløvskogsart, som finnes i gammel, rik edelløvskog, parker, alléer etc. med gamle edelløvtrær. Parasitt og nedbryter på gamle og levende løvtrær, først og fremst alm og lønn, men også ask, sjeldnere andre løvtrær. Arten trues av ulike inngrep, almesyke, hjortegnag på alm og rydding/fjerning av gamle trær i kulturlandskap, parker, alléer etc.

SIR_3889 / Cygnus cygnus / Sangsvane

Sangsvane på overvintringsområde i Månadeltaet i Tinnsjøen.

BB 14 0178 / Syringa vulgaris / Syrin

Syrin er problematisk når den er plantet i nærhten av verdifulle engmiljøer og områder med åpen grunnlendt kalkmark og strandberg. Den har evne til å bre seg utover med rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster som erstatter den naturlige vegetasjonen.

KA_200925_41 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_150630_55 / Adscita statices / Grønn metallsvermer <br /> Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Stenurella melanura <br /> Trichius fasciatus / Humlebille

KA_150630_55 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Knautia arvensis / Rødknapp
Stenurella melanura
Trichius fasciatus / Humlebille

Yrende insektsliv på en rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insekter.

BB_20170918_0133 / Cotoneaster bullatus / Bulkemispel

Bulkemispel er en opptil 5 meter høy langlevd busk med stor bærproduksjon som stammer fra Kina. Bladene er ganske store og har nedsenkete nerver, noe som gjør at bladene får en bulkete form. Arten var en meget populær hagebusk, trolig på 1900-tallet, men er nå forbudt å plante og omsette til videre dyrkning fordi den er vektor for sjukdommen pærebrann på ville og dyrkete frukttrær. Arten har likevel regelrett eksplodert ut i norsk natur siden 1980. Arten er nå solid etablert i alle kystfylker nord til og med Sør-Trøndelag. Arten har et stort potensiale for videre lokalspredning og fortetning, sjøl om dyrkningen i hager nå langt på vei er opphørt. Bulkemispel etablerer seg i en lang rekke kratt- og skogtyper. Den fortrenger andre busker, etablerer et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har slikt, kan tenkes å forstyrre balansen mellom planter med saftige frukter og de fugler som utnytter og sprer dem, og den er vektor for en alvorlig plantesykdom (pærebrann). Kilde: Artsdatabanken.

KA_151011_18 / Tilia cordata / Lind

Lind er ett av edelløvtrærne våre og trives best i sørvendte varme lier og urer. Lind kan bli svært gammel. Lind er spesialtilpasset et liv i rasmarkene hvor rotsystemet oftest overlever de stadige rasene som knekker stammene. Rotsystemet kan derfor bli svært gammelt og en antar at de eldste kan bli flere tusen år gamle.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
700
701
702
703
704
705
706
707
708
709
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.