Høsting av ville bær er en populær aktivitet som har lange tradisjoner i Norge. Du kan plukke blåbær overalt i skogen og på fjellet.

Et hode av måken krykkje, som ligger på mosematten under fuglefjellet, illustrerer hvor brutal kampen for tilværelsen kan være.

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en enslig bukk på vandring.

Syngende sanglerke. Sanglerke er en vanlig trekkfugl som hekker i kulturlandskapet. Den har gått sterkt tilbake både i Norge og resten av Europe, trolig pga. intensiveringen av jordbruket.

Steinnål er en forholdsvis uvanlig art som vokser på jord, stein, røtter og stubber. Den er foretrekker fuktig mikroklima beskyttet for direkte nedbør.

Rovfluer er en stor gruppe fluer hvor både voksne og larver er rovdyr som fanger andre insekter, ofte større enn dem selv. Som voksne sitter ange arter og venter på bestemte utsiktsplasser og er på jakt etter forbipassernende insekter som de kan fange og spise. Bildet viser en hunn av en gulfotskogrovflue.

Blader av en platanlønn i en skog. Det er plantet mye platanlønn i Norge. Spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg ut i naturen og kan erstatte stedegen skogvegetasjon.

Høsten er tid for reinsjakt. Her er det en reinsjeger som har felt en simle og holder på å vomme reinen.

Når en marihøne letter fra fingeren kan en ønske seg tre ting.

Svart tvillingbeger er knyttet til barkkledde læger av lind i eldre lauvskogstyper.

Tromsøpalme er som sin svært nære slektning kjempebjørnekjeks blitt en svært problematisk art i Norge. De viktigste problemområdene knyttet til bestandene er bl.A. At arten sprer seg lett og danner tette bestander hvor lite lys slipper ned på bakken. Dermed utraderer den opprinnelig hjemmehørende vegetasjon som igjen kan ha dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Bekjempelse av denne arten i verneområder er derfor meget viktig da verneområdene gjerne har sjeldne arter og vegetasjonssamfunn som en ønsker å ta vare på. Andre problemområder er at den øker erosjonen langs vassdrag, samt at plantesaften er giftig. Plantesaften fører til at huden blir ekstremt lysømfintlig og ved soleksponering kan en få store solforbrenningsskader som i verste fall resulterer i åpne sår hvis en ikke straks vasker plantesaften av. Her er den fotografert ved havna i Andenes.

På øyer utenfor Larvik holder sau urterike strandenger i hevd.

Furustokkjuke går på levende gamle furutrær. Fruktlegme kan stå i flere tiår og kan være begrogg av lav og mose. Arten er en god signalart på skoger med stor tetthet av gamle trær. Arten kan skape hulheter i gamle furutrær og er dermed en viktig nøkkelart for bl.a. hulrugere.

Bildet viser knoppsvane og sangsvane sammen. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Sangsvane hekket tidligere spredt i vegetasjonsrike tjern og innsjøer, ofte i de mest utilgjengelige myrområdene i nordlige deler av Norge. I de senere år har arten imidlertid ekspandert sørover. Fugler som hekker i Norge overvintrer trolig hovedsakelig langs norskekysten, men vinterbestanden er mye større enn hekkebestanden og det antas derfor at også svenske, finske og muligens russiske sangsvaner overvintrer i Norge. Arten er avhengig av åpent vann og forflytter seg om høsten og vinteren etter isforholdene. Kilde: Artsdatabanken

Islandshester beiter på fjellnær eng, der Hardangervidda skimtes i bakgrunnen. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.

Langkjuke (Gloeophyllum protractum) er en kjuke knyttet til tørre eksponerte dødvedstokker av furu. Arten finnes i all hovedsak i gamle furuskoger med mye død ved og lang kontinuitet.

Ung kongeørn i vintertåke. Kongørna er vår nest største rovfugl. Ungfuglen er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis av halen. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. I Norge hekker kongeørnen i nesten hele landet, fra Agder til Øst-Finnmark. Den er vanligst i fjellskog og i høyfjellet, men forekommer også langs store deler av kysten. Kogeørna er en allsidig jeger som bl.a. livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet er tatt ved utlagt åte.

Sauene vandrer høyt i Jotunheimen. Her med utsikt mot Bukkeholstindan.