Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
BB_20170630_0858 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin
Bildet viser en gruppe med sandpupin langs en motorvei i fjellbjørkeskogen. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.
KA_05_1_2602 / Lagopus muta / Fjellrype
En fjellrypestegg holder oppvisning på en bar bergrabb i høyfjellet vinterstid.
BB 09 0363 / Pinus sylvestris / Furu
Sorbus aucuparia / Rogn
Utsikt fra Ekeberg mot Bjørvika og Oslo sentrum, med rogn og rognebær i forgrunnen. Oslo har mange grønne lunger. Rogn er et av våre vanlige treslag som er utbredt over hele landet. Det har karakteristiske store blader som er oppdelt i parvise, frie småblad.
KA_200927_47 / Alces alces / Elg
Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen. Bildet viser en stor brunstig elgokse som har tilhold i fjellbjørkeskogen.
KA_160402_204 / Tetrao tetrix / Orrfugl
Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.
KA_110831_3658 / Cortinarius rubellus / Spiss giftslørsopp
Spiss giftslørsopp er en av våre dødelige giftsopper. Den inneholder giftstoffet orellanin som virker sakte og skader lever og nyrer. Arten vokser i fuktig, sur granskog og er vanlig i Sør-Norge, Vestlandet og Trøndelag, men er også funnet i Nordland.
_9060226 / Entoloma incanum / Grønn rødspore
Grønn rødspore Entoloma incanum er kalkkrevende art som har drøyt halvparten av sine forekomster i kalkskog og snaut halvparten i åpen kalkrik gressmark.
KA_191127_189 / Betula pubescens / Bjørk
Bjørkestammene danner spennende mønster.
BB 14 0350 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd
Dactylorhiza maculata fuchsii / Skogmarihand
Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog, men vokser også andre i miljøer, som f.eks. i slåtteenger.
BB_20190515_0187 / Buglossoides arvensis / åkersteinfrø
Åkersteinfrø er kjent som et sjeldent og gammelt åkerugras, med enkelte forekomster på kalkrike tørrbakker og berg. Arten har vært i meget sterk tilbakegang og har trolig bare har én gjenværende forekomst i Norge, på Hovedøya.
_SRE6535 / Frullania bolanderi / Pelsblæremose
Ulota crispa / Krusgullhette
Pelsblæremose er en fuktighetskrevende mose som oftest vokser på stammer av løvtrær med rik bark. På gunstige lokaliteter kan den også finnes på grener av gran som på bildet. Arten ses som små brune utvekster under den grønne dusken med krusgullhette.
KA_200920_49 / Calidris alpina / Myrsnipe
Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover. Bildet viser en enslig myrsnipe på næringssøk på en rullesteinsstrand med tangvoll.
SIR_0556 / Orchis mascula / Vårmarihand
Den vakre orkideen vårmarihånd trives i lysåpen kalkfuruskog som her på Langøya.
BB 05 0060 / Fomes fomentarius / Knuskkjuke
Parus major / Kjøttmeis
Kjøttmeis (Parus major) på knuskkjuke. Arten er en utpreget standfugl og en av våre vanligste fuglearter. Bildet er tatt på foringsplass.
KA_141006_4352 / Picea abies / Gran
Gammel granskog med gamle trær. Slik gammel naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter. Når trærne blir gamle utvikler de grov og stabil sprekkebark som er levested for blant annet mange sjeldne knappenålslaver. Bildet er fra Gullenhaugen naturreservat i en av partiene som har urskogsnær granskog.
KA_140921_2585 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.
BB_20160901_0020 / Falco subbuteo / Lerkefalk
Lerkefalk er en uvanlig hekkefugl i Norge. Den hekker helst i jordbruksområder med innslag av sjøer og barskog. Lerkefalk livnærer seg av småfugl og store insekter. Bildet viser en ung lerkefalk som speider fra et tre.
SIG_0488 / Anomoporia kamtschatica / Skyggekjuke
Skyggekjuke er knyttet til godt nedbrudt furuvirke, med tyngdepunkt i sandfuruskog.
BB 06 0137 / Quercus robur / Sommereik
Karakteristiske høstfargede blader av eik som har falt av og nøtt som spirer. Kort bladskaft er ett godt kjennetegn for sommereik. Eikenøtter er viktig næringskilde for ekorn, rådyr og endel fuglearter.
BB 15 0300 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus hortorum / Hagehumle
Hagehumle som sanker nektar på tyrihjelm, med en synlig pollenkurv på bakerste legg. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
793
794
795
796
797
798
799
800
801
802
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.