Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 15 0052 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk

Parrende buttsnutefrosk i dam, der det er lagt store mengder egg. Buttsnutefrosk kalles også vanlig frosk, fordi den er den vanligste av Norges 3 froskearter.

SR0_4273 / Swida sanguinea / Villkornell

Villkornell har hatt en betydelig tilbakegang som forventes å fortsette. I Norge er villkornell begrenset til Sør-Østlandet og mest til Oslofjordområdet. Den er knyttet til edellauvskog i den klimatisk mest gunstige delen av landet. Mye av tilbakegangen skyldes nedbygging av forekomster i Oslo- og Grenlands-områdene.

BB 12 0197 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Bregnen strutseving viser sine sporebærende fertile blader, som har stått vinteren igjennom, og ferske grønne skudd. Strutseving er en stor bregne som trives langs elver og bekker med frodig vegetasjon på Østlandet. I bakgrunnen skimtes en elv og en grønn, mosedekt løvtrestamme, som har blitt bøyd av tung snø gjennom vinteren.

KA_150219_trabinellum_mm / Calicium trabinellum / Gullringnål

Gullringnål er en av våre mer vanlige knappenåler. Du finner den oftes på død ved av bartrær, men også ulike løvtrær.

BB 05 0158 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Haematopus ostralegus / Tjeld

BB 05 0158 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Haematopus ostralegus / Tjeld

Tjeld (Haematopus ostralegus) er den vanligste vadefuglen i skjærgården.

KA_170208_pinicola / Cyphelium pinicola / Furusotbeger

Furusotbeger vokser i eldre naturskogspreget, kontinental fjellfuruskog, på tørre, barkløse greiner av levende furu, og på død furu. Den foretrekker meget gamle og grove trær. Den har også blitt funnet på gammel ved av bjørk.

KA_100926_7894 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Her er det en ordentlig stor og flott bukk.

BB 15 0384 / Asperula tinctoria / Fargemyske

Fargemyske er en Øst-Europeisk og Vest-Sibirsk plante i maurefamilien, som vokser i lysåpne tørrbakker, kalkberg og hei. Arten var tidligere bare kjent viltvoksende ved Østensjøvannet i Oslo. Det ble imidlertid ikke gjenfunnet her etter 1937. Man regnet arten lenge som utryddet fra Norge, inntil noen få individer ble funnet på Jeløya i 2005. Dette er i dag eneste kjente voksested for arten i Norge.

BB_20241128_0105 / Aythya marila / Bergand

Bildet viser to hunnfargete bergender (hunn eller ungfugl). Berganda er en fåtallig hekkefugl i Norge. Den forekommer hovedsakelig ved grunne og næringsrike fjellvann. Hannene har grønnsvart hode, hvite flanker, gråvatret rygg og ellers svart kropp. Hunnene er brunlige. Mange overvintrer langs kysten av Norge. Berganda dykker etter føde, som gjerne er skjell eller snegler. Kilde: Artsdatabanken

_SRE2922 / Gyalecta ulmi / Almelav

Almelav (gyalecta ulmi) på gammelt styvingstre av ask i åpent kulturlandskap. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter.

_SRE2814 / Dendrocopos leucotos / Hvitryggspett

Hvitryggspett trommende på strømstolpe. Arten har hatt stor tilbakegang i Skandinavia og er i tilbakegang på Østlandet, men har ennå sterke bestander på Vestlandet. På bildet ses en hannfugl.

BB_20200926_0683 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_130204_0387 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser en knølhval på vei til å dykke. Alle knølhvaler har sine unike tegninger og profiler på halen, og halen brukes derfor til å identifisere de ulike individene.

BB 09 0301 / Gavia stellata / Smålom

Smålompar på næringsfattig vann i fjellbarskog. Smålom er vår vanligste lomart. Den hekker helst i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann.

KA_100515_2937 / Fulmarus glacialis / Havhest

Havhest i flukt. Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.

KA_140706_6106 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser en blomstereng ved Blankvannsbråten.

BB_20160712_0288 / Thymus serpyllum serpyllum / Smaltimian

Åpen grunnlendt kalkmark i langs strandsonen ved Oslofjorden med smaltimian i forgrunnen og annen artsrik kalkvegetasjon med bl.a. perikum, bakkeknapp, gulmaure og kantkonvall i bakgrunnen. Smaltimian er en av to underarter av småtimian som forekommer i Norge, der den andre er Tanatimian. Smaltimian er vidt utbredt i Europa, men i Norge er det bare gjort noen få funn i Sør-Norge.

BB 13 0641 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

KA_140616_5320 / Balaenoptera physalus / Finnhval

Finnhval er den nest største av alle dyr, med en lengde på ca. 20-25 meter og en tyngde på 50-80 tonn. Den skilles fra nærstående seihval på lyse, gulhvite barder på høyre overkjeve. Finnhval foretar nærinsvandringer fra tempererte farvann til høye nordlige og sørlige breddegrader. Den livnærer seg av krepsdyr som lever fritt i vannmassene og små stimfisk. Finnhvalen hadde stor betydning hvalfangsten etter at blåhvalbestander ble overbelastet. Det førte til at arten ble sterkt desimert og til slutt fredet. I dag er bestanden i sakte økning og er forholdsvis vanlig i noske farvann. Bilde viser finnhval i Svalbards kystlandskap.

_7070310 / Inula salicina / Krattalant

En buksamlerbie, som samler pollen på buken. Dette er en villbie i slekten Hoplitis. Villbier er viktige pollinatorer. Her sitter den på krattalent i en fukteng.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
862
863
864
865
866
867
868
869
870
871
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.