Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 12 0136 / Lutra lutra / Oter

Svømmende oter fotografert i innhegning i Kristiansand dyrepark. Oter er et semi-akvatisk, nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Den er et smidig, langsmalt dyr med korte bein, lang, muskuløs hale og lysebrun pels. Den har en lengde på 50-100 cm. Oteren er sterkt tilpasset et liv i vann, og holder seg nesten alltid nær vann. Oteren trives både i langsomtrennenede elver, langs havstrender og i innsjøer. Oterens diett består hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren har gått sterkt tilbake i Europa på grunn av miljøgifter, vannreguleringer og påkjørsel av biler når oteren krysser veier. Verdifull pels og skuddpremier satte også oterbestanden i fare. Oteren ble totalfredet i Norge i 1982.

BB 09 0088 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Norge er gjort på Østlandet. Her ett eksemplar som nylig har åpnet seg og ett som er i ferd med å åpne seg.

KA_160624_94 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB_20160722_0705 / Larus hyperboreus / Polarmåke <br /> Uria lomvia / Polarlomvi

BB_20160722_0705 / Larus hyperboreus / Polarmåke
Uria lomvia / Polarlomvi

Polarmåke er en arktisk måke som blant annet hekker på Svalbard. Utenom hekketiden kan den sees langs norges kyst, mest i nord. Polarmåka er sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker gjerne i nærheten av og i sjøfuglkolonier. Bildet viser ett polarmåke-par i et fuglefjell på Svalbard, med hekkende polarlomvi i bakgrunnen.

BB_20210624_2154 / Corvus corax / Ravn <br /> Haliaeetus albicilla / Havørn <br /> Uria aalge / Lomvi

BB_20210624_2154 / Corvus corax / Ravn
Haliaeetus albicilla / Havørn
Uria aalge / Lomvi

Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968. Bildet viser en ung havørn i et fuglefjell, og alkefugler som flyr forbi. Her livnærer den seg av både voksne fugler og ungfugler. Når hekkefuglene i fuglefjellet flykter unna ørna benytter ravn og stormåker seg av anledningen til å røve reir.

P8210304 / Antrodia sinuosa / Hvit tømmerkjuke <br /> Cixidia confinis <br /> Cixidia lapponica

P8210304 / Antrodia sinuosa / Hvit tømmerkjuke
Cixidia confinis
Cixidia lapponica

Vedsikaden Cixidia confinis lever som nymfe på død ved angrepet av bl.a. hvit tømmersopp. Her som nyklekt voksen. Arten er knyttet til varme furuskogslokaliteter med mye død ved.

SIR_1349 / Sclerophora pallida / Bleikdoggnål

Bleikdoggnål er en knappenålslav som gjerne vokser på gamle edelløvtrær. Bildet er fra en grovbarket styvet alm i kulturlandskapet i Tokke.

KA_200925_14 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB 12 0571 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene.

KA 99 05 0067 / Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke <br /> Lobaria pulmonaria / Lungenever

KA 99 05 0067 / Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke
Lobaria pulmonaria / Lungenever

Rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola) er en av våre vanligste sopparter og vokser på stubber og stokker av bartrær og løvtrær. I overkant ser en også lavarten lungenever (Lobaria pulmonaria). Den vokser hovedsakelig på løvtrær i skog med fuktig lokalklima, og gjerne lysåpent. Regnes som en av signalartene på gammel og fuktig løvskog.

BB 10 0303 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser en fugl som hviler på et nettinggjerde.

KA_190515_52 / Thymallus thymallus / Harr

Harr er en fisk i laksefamilien og lever hele livet i ferskvann. Den innvandret til Norge rett etter siste istid og du kan finne den fra Finnmark i nord og til flere av de store vassdragene i sør som Glommavassdraget, Trysilvassdraget og Gudbrandsdalslågen. Med menneskets hjelp har den også spredd seg til Lesjaskogsvatnet og derifra vestover ned i Rauma. Den lever som tidligere nevnt hele livet i ferskvann, ofte i store elver. Den gyter som regel i elver tidlig på våren. Selve gytingen er lik den vi ser hos ørret og laks ved at de «graver» seg gytegroper hvor eggene legges.

KA_090604_1153 / Reynoutria sachalinensis / Kjempeslirekne

Kjempeslirekne er en flerårig, stor urteplante som kan bli opp til 4 meter høy. Den vokser i store, tette bestand og har underjordiske utløpere med stor overlevelsesevne. Kjempeslirekne er en fremavlet art som naturalisert trives på kulturmark. Dens opprinnelsessted er den russiske øya Sakhalin, samt nordlige deler av Japan. Arten er konkurransedyktig og sprer seg lett, derfor finnes den i dag i store deler av Norge. Grunnet sin aggressive vekst, dype røtter og krattdannende voksemåte, har kjempeslirekne en negativ effekt på andre arter: Den utnytter tilgjengelig næring og lys på en mer effektiv måte enn del fleste stedegne plantearter.

_SRE7792 / Fuscopannaria mediterranea / Olivenlav

Olivenlav vokser i et bredt belte langs kysten til Troms, både i eldre og kulturpåvirkete lauvskoger, eldre lauvrike barskoger og i bekkekløfter og kulturlandskap. Den er knyttet til eldre lauvtrær eller mosekledde bergvegger.

KA_160306_161 / Ovibos moschatus / Moskusfe

BB 11 0299 / Asio flammeus / Jordugle

Jordugle er en middels stor, lys og langvinget ugle som i Skandinavia først og fremst hekker på myr i fjell og fjellskog og på heier langs kysten. Arten er tildels dagaktiv. Bestanden svinger i takt med smågnagersyklusene. Jordugla trekker sydover om høsten og overvintrer i liten grad i Norge. Her en jordugle på en myr like over fjellskogen.

_5230875 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav er stekt gul art som vokser på gammel furugadd, såkallte kelotrær og greiner på eldgammel krokfuru i høyereliggende, kontinental furuskog. Bildet viser en sjelden rik forekomst.

BB 07 0037 / Zootoca vivipara / Nordfirfisle

En nordfirfisle som varmer seg på en treplate i den svake sola. Firfisla lever i de fleste landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells. Den lever i åpne skoger, i lyngmark på fjellet, på myrer og andre soleksponerte steder.

SIR_5731 / Glaucopsyche alexis / Kløverblåvinge

Nylagt egg fra kløverblåvinge på en erteplante. Biotopen er åpne områder med vertsplantene, ofte på magre og litt tørre steder. I Norge er arten utbredt på Østlandet nord til den aller sørligste delen av Hedmark og Oppland. Fra Agder foreligger det noen få funn. Antall kjente lokaliteter er rundt 90. På grunn av de pågående endringer i kulturlandskapet, utsettes artens levesteder for negative påvirkninger som gjengroing, granplanting, gjødsling og oppdyrking.

KA_140614_4782 / Stercorarius skua / Storjo

Storjoen hekker vanligvis nær kysten, ofte i tilknytning til en sjøfuglkoloni, men den kan også hekke i innlandet. Hekkeplassen er helst flate og åpne områder. Storjoen er en effektiv tyv og stjeler mat fra andre sjøfugl. Storjoen ble første gang funnet hekkende på Bjørnøya i 1970, på Loppa i Vest-Finnmark i 1975 og på Spitsbergen i 1976. Bestanden har siden vokst kraftig.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
870
871
872
873
874
875
876
877
878
879
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.