Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 05 0282 / Anser albifrons / Tundragås <br /> Branta leucopsis / Hvitkinngås

BB 05 0282 / Anser albifrons / Tundragås
Branta leucopsis / Hvitkinngås

Flokk med tundragjess og hvitkinngjess på trekk.

KA_140721_0769 / Cyanea capillata / Brennmanet

Den røde brennmaneten er den vanligste brennmaneten langs kysten vår. Enkelte somre kan brennmanetene bli meget tallrike og til stor sjenanse for badende og fiske. Brennmanetene lever i ca. ett år, og de voksne dør i løpet av vinteren.

_9291005 / Albatrellus subrubescens / Furufåresopp

Gammel rik sandfuruskog på tykke sandige løsmasser er viktig leveområder for en rekke spesialiserte mycorrhiza-sopp. På bilde ses furufåresopp som er en god signalart for slike artsrike miljøer.

BB_20200504_0003 / Emberiza citrinella / Gulspurv

Gulspurv er en vanlig standfugl knyttet til buskmark og kantsoner i kulturlandskapet. Bildet viser en gulspurv som synger.

_8280314 / Hygrocybe flavipes / Gulfotvokssopp

Gulfotvokssopp Cuphophyllus flavipes er sterkt knyttet til seminaturlige enger som naturbeitemarker og slåttemarker. Arten har hovedutbredelse på Vestlandet, det er gjort en del funn i lavereliggende strøk av Østlandet. De fleste lokalitetene ligger i lavlandet.

BB 08 0121 / Carduelis carduelis / Stillits

Stillits er en fåtallig hekkefugl i kulturlandskap og løvskog i Sydøst-Norge. Det er en av våre mest fargerike fugler. Arten har blitt vanligere de siste 15-20 årene, sannsynligvis som følge av klimaendringer. Bildet er tatt på foringsplass.

_SRE8554_2 / Arctomia fascicularis / Puteglye

Puteglye vokser på stammer av løvtrær med rik bark, gjerne i noe fuktige lokaliteter. Her vokser arten på stammen av alm langs bekk.

bb029 / Letharia vulpina / Ulvelav <br /> Pinus sylvestris / Furu

bb029 / Letharia vulpina / Ulvelav
Pinus sylvestris / Furu

Gammel, grov furu med brannlyre ulvelav (Letharia vulpina). Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

_SRE6883 / Uria aalge / Lomvi

Lomvien hekker nesten utelukkende i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller i havet. Bjørnøya er den viktigste hekkeplassen for lomvi på Svalbard og i Barentshavet for øvrig, men den heller også spredt fra Vest-Agder til Finnmark. 90% av bestanden finnes i Nord-Norge. Bestanden i Fastlands-Norge har hatt en katastrofal utvikling med mer enn 90 % bestandsnedgang i siste 30 års periode. Arten er svært utsatt ved nedgang i relevante fiskebestander. Også svært utsatt for oljesøl og fiskeredskaper. Her er lomvien fotografert i Østersjøen på Stora Karlsø i Sverige. (kilde: bl.a. www.artsdatabanken.no)

BB 13 0537 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser et gravand par.

BB 13 0464 / Polysticta stelleri / Stellerand

En flokk med stellerender, bestående av både hanner og hunner. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken

_9200146 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

Rosenjodskinn finnes i gammel granskog med mye død ved, først og fremst i rik (lågurt)granskog i lavlandet, hovedsakelig i boreonemoral sone. Nedbryter (saprotrof) på grove læger av gran som på bildet.

DSC_7010 / Letharia vulpina / Ulvelav

Naturskog av furu med død ved. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved bla.a den gule ulvelav (Letharia vulpina) som ses på rota i forgrunnen.

BB_20230724_0010 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Bilde av mongolspringfrø i typisk, skyggefullt bekkemiljø som betraktes av bekymringsfulle folk fra nærmijøet. Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

SIG_3232 / Cladonia parasitica / Furuskjell

Laven furuskjell vokser på godt nedbrutte, men harde, gamle dødvedstokker av furu.

BB_20160823_0009 / Halichoerus grypus / Havert

Selen havert er lett kjennelig med sitt hestelignende hodefasong og sin lange snute. Hannene kan bli optill 2,3 m lange, og veie over 300 kg, mens hunnene er betydelig mindre. Havert er en typisk kystsel som finnes langs store deler av vår kyst, der de ofte lever på bunnfisk på gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Havert er hovedvert for parasitten torskekveis. Her hviler en havert på et skjær ved en øy i skjærgården.

BB_20180722_0051 / Peribatodes rhomboidaria / Grå barkmåler

Grå barkmåler er en middels stor, gråspraglete måler, som er godt kamuflert når den sitter på bark. Hannen har trådformede antenner. Sommerfuglen lever i løvskog, hager og parker. Grå barkmåler ble først funnet i Norge i 1998 og er nå utbredt langs kysten fra Bergen til Halden.

BB 12 0271 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB 12 0271 / Knautia arvensis / Rødknapp
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer på en rødknapp.

BB 13 0095 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen på grunn av konkurranse med rødrev og uregelmessige smågnagersyklusser. I Fastlands-Norge er det nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en voksen løpende "hvitrev", som er merket av det norske fjellrevprosjektet.

BB 07 0176 / Tadorna tadorna / Gravand

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
883
884
885
886
887
888
889
890
891
892
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.