Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 10 0316 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåke i flukt. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

_9050022 / Diphasiastrum ×zeilleri / Hybridgrannjamne

Hybridgrannjamne Diphasiastrum ×zeilleri er en langlevd urt med sterk klonal vekst, men med redusert sporeproduksjon og -spredning. Sporene spres med vind. Den er knyttet til gammel, men produktiv furuskog. Særlig til moer med rik sandfuruskog. Hybridgrannjamne er med stor sikkerhet en hybrid mellom skogjamne og grannjamne.

BB_20170621_0030 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn.

KA_090620_1204 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Miarus campanulae

KA_090620_1204 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Miarus campanulae

Miarus campanulae er en liten snutebille som lever på ulike arter av Campanula. Her er den fotografert på Dragehode.

KA_160626_607 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte. Bildet viser en binne med årsungene sine. Fire unger hadde hun dette året, et uvanlig høyt antall for bjørn.

P9230483 / Carbonicola myrmecina / Mørk brannstubbelav

Lavarten mørk brannstubbelav er knyttet til brent furuved, hovedsaklig i naturskogpreget, mer eller mindre lysåpen furuskog. Arten bruker lang tid på å etablere seg og antas å være sårbar for redusert skogbrannfrekvens og avvirkning/rydding av brannskadde trær på brannflater.

KA_06_1_0830 / Inula salicina / Krattalant

Krattalant er en kalkkrevende karplante som vokser i artsike og kalkrike strandenger.

KA_200920_44 / Calidris alpina / Myrsnipe

Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover. Bildet viser en enslig myrsnipe på næringssøk på en rullesteinsstrand med tangvoll.

SIG_7179 / Arnica montana / Solblom

Solblom (Arnica montana) er skjøtselskrevende art som gjerne vokser i ugjødsla slåtteenger.

SR0_1103 / Radulodon erikssonii / Ospepigg

Ospepigg finnes i gammel løv- og blandingsskog med osp. Nedbryter (saprotrof) på i første rekke læger av osp, sjelden også på andre løvtreslag. Arten er gjerne knyttet til læger som ligger noe fuktig til halvtørt i lukket skog, og synes ikke å gå på sterkt soleksponert ved. Sørøstlig, varmekjær art.

KA_05_1_5187 / Bos taurus / Storfe

Beitende kyr i Semsvannet landskapsvernområde i Asker kommune.

KA_110906_3156 / Cortinarius percomis / Duftslørsopp

Duftslørsopp vokser med gran i kalkrik barskog. Den er funnet nord til Nordland.

KA_170423_131 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

KA_160625_15 / Ursus arctos / Brunbjørn

SIR_1727 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

SIR_1727 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)

BB 07 0056 / Bufo bufo / Nordpadde

Amfibieundergang som er bygd for at padder, frosk og salamandre kan krysse under veien på sin vandring til eller fra yngeldammen uten å bli påkjørt. Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet. Bygging av slike viltkryssinger kan være et betydningsfullt avbøtende tiltak hvis plasseres på rett sted og bygges på riktig måte.

BB 08 0079 / Lanius excubitor / Varsler

Varsler som speider etter bytte, store insekter eller fugler, fra toppen av en tørr furustamme. Varsleren hekker sparsomt i glissen furumyrskog eller fjellbjørkeskog. Bestanden er liten.

_6117310 / Diplomitoporus flavescens / Solkjuke

Solkjuke finnes i furuskog, helst på solåpne og varme steder, der den er nedbryter på stående og liggende død furu, mest på harde, små- og middelsdimensjonerte og dels barkdekte læger, gadd og høgstubber (trolig først og fremst etter seinvokste trær). Arten foretrekker skrinn, lavproduktiv skog og myrkanter.

BB_20200229_0114 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

KA_140907_67 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
895
896
897
898
899
900
901
902
903
904
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.