Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_140614_4700 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en ung isbjørn ved Raudfjorden på Svalbard. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

KA_140928_3009 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette.

_SRE7719 / Ligustrum vulgare / Liguster

Liguster er en sjelden karplante med begrenset utbredelse langs Oslofjorden. Arten er knyttet til utsatte habitater og en vesentlig del av dens voksesteder er trolig nedbygd. Her avbildet på åpen grunnlendt kalkmark.

BB_20180210_0127 / Picea abies / Gran

Snøvær på hyttetur.

BB 09 0254 / Aeshna cyanea / Blågrønn øyenstikker

Blågrønn øyenstikker er en av våre største og mest vakre mosaikkøyenstikkere. Hannen har cyan-blågrønt mosaikkmønster med store og små flekker og linjer på bakkroppen. Hunnen er mørk med grønne flekker i samme mosaikkmønster. Bildet viser en hann som sitter på ett strå en fuktig dag. Blågrønn øyenstikker er vanlig forekommende i tilknytning til vannforekomster i kulturlandskapet på Østlandet, Sørlandet og sydlige del av Vestlandet.

KA_130507_1328 / Bufo bufo / Nordpadde

Padde som ligger i vannskorpen i en dam.

KA_230930_34 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB_20211018_0110-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211018_0110-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en gruppe med mørkbuket ringgjess i Sør-Sverige, under trekket om høsten.

BB 11 0324 / Gavia arctica / Storlom

Storlom hekker i klare, fiskerike innsjøer over store deler av landet. Arten er sårbar for vannstandsendringer og forstyrrelser.

BB_20160622_0023 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Trifolium medium / Skogkløver

BB_20160622_0023 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Trifolium medium / Skogkløver

BB 09 0124 / Tulostoma brumale / Grann styltesopp

Grann styltesopp er en sjelden sopp som fruktifiserer sent om høsten. De fleste norske funn er gjort på kalkrike strandberg (også kalt grunnlendt baserik naturmark) i Oslofjorden, der det ofte lever mange andre rødlistearter.

KA_150814_4 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandberg, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.

BB_20160402_1536 / Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

Gråstrupedykker er en forholdsvis stor dykker. Om sommeren har den kastanjebrun hals, og svart kalott og nakke. Det grå hake- og kinnpartiet lyser på lang avstand. Om vinteren forsvinner den brune halsfargen. Gråstrypedykker har en østlige utbredelse i Europa, der den hekker i næringsrike våtmarker. Det finnes relativt små hekkebestander i Danmark og Sverige, samt at noen få par hekker i Norge (Troms). I vinterhalvåret fra september til april er arten ganske vanlig forekommende langs store deler av norskekysten nord til Troms. Bildet viser gråstrupedykker på hekkeplass i sommerdrakt.

BB_20180722_0001 / Peribatodes rhomboidaria / Grå barkmåler

Grå barkmåler er en middels stor, gråspraglete måler, som er godt kamuflert når den sitter på bark. Hannen har trådformede antenner. Sommerfuglen lever i løvskog, hager og parker. Grå barkmåler ble først funnet i Norge i 1998 og er nå utbredt langs kysten fra Bergen til Halden.

KA_05_1_3179 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

BB_20160402_1502 / Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

BB 12 0015 / Lynx lynx / Gaupe

Vill unggaupe med skabb, som vises ved pjuskete pels, parier med pels som har falt av og nesten hårløs hale. Dette er klare tegn på at dyret har skabb. Siden gaupe gjerne tar rev, kan den bli smittet av reveskabb. Gaupa lever normalt ikke lenge etter å ha fått skabb, som er en ganske vanlig dødsårsak. Gaupe er det eneste viltlevende kattedyret i Norge. Det er normalt et sky skogsdyr som lever av rådyr og mindre pattedyr.

BB 14 0271 / Falco rusticolus / Jaktfalk

Jaktfalk er vår største falk, omtrent på størrelse med en ravn. Fuglen er kraftigere og har bredere og buttere vinger enn vandrefalk, samt med mindre markert mustasje. Den er hovedsakelig standfugl, som hekker meget spredt i kyst- og fjellområder over store deler av landet. Jaktfalk overtar ravne- og fjellvåkreir i bratte fjellskråninger. Ryper (fjellet) og sjøfugl (kyst) er viktigste næringsvalg. Bestanden har gått tilbake de siste 100 år, sannsynligvis som følge av reduserte rypebestander, forstyrrelse og faunakriminalitet. Bildet viser en ung jaktfalk.

BB 13 0220 / Arctophila bombiformis / Gulstripet bjørneblomsterflue <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 13 0220 / Arctophila bombiformis / Gulstripet bjørneblomsterflue
Knautia arvensis / Rødknapp

Blomsterfluene er en av flere insektgrupper som pollinerer rødknapp. Bildet viser en gulstripet bjørneblomsterflue som sitter på en rødknapp. Gulstripet bjørneblomsterflue er, med sitt karakteristiske svart bånd over ryggskjoldet, gulhåret scutellum og anselige størrelse, ganske lik hagehumle. Larven utvikler seg i bløt mark og død ved i løvskog, mens den voksne flua er blomstersøkende og kan påtreffes på enger i skogen. Arten er uvanlig forekommende.

KA_130204_0189 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser en knølhval som er på vei til å dykke. I bakgrunnen kan en se ryggfinner til spekkhoggere.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
902
903
904
905
906
907
908
909
910
911
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.