Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

SIR_1590 / Hippocrepis emerus / Buskvikke

Buskvikke er en svært sjelden plante som er en spesialist for varme kalkberg og urer. Arten har en tett lokalitetsgruppe i SØ-Norge i Te Porsgrunn, Bamble og Kragerø, innen ca 25 x 10 km. Innen dette området har den vært kjent fra litt over 30 lokaliteter, hvorav ca 15 er dokumentert etter 1980. Den er forsvunnet fra en rekke kjente lokaliteter på grunn av nedbygging, av veianlegg (bl.a. nye E18) med rassikring, og noe inngrep (hogst/tilplanting) i brattlendt skog. (kilde: www.artsdatabanken.no)

BB_20170526_0061 / Barbarea vulgaris / Vinterkarse

Bildet viser et landskap der naturmiljøet er sterkt påvirket av inngrep. Gravearbeider og masseforflytning har resultert i etablerting av en stort og tett forekomst av den svatelistede planten vinterkarse (forgrunn), den trafikkerte mototveien er en barriære for viltet og flatehogst har endret livsmiljø for arter som lever i gammel skog (bakgrunn). Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. Kilde: Artsdatabanken.

BB 05 0250 / Acer platanoides / Spisslønn <br /> Fraxinus excelsior / Ask

BB 05 0250 / Acer platanoides / Spisslønn
Fraxinus excelsior / Ask

Biolog som undersøker en gammel alè dominert av ask (Fraxinus excelsior) og lønn (Acer platanoides). Enkelte av trærne begynner å bli hule og har mye gnag etter insekter. Slike miljøer er viktige for en lang rekke sjeldne og truede arter av insekter, sopp, lav og moser. De gamle trærne kan også være viktige hekkemiljøer for fugl og flaggermus.

BB_20160304_0374 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk <br /> Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

BB_20160304_0374 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på et bjørkeblad.

BB_20160720_0339 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser deler av en flokk med polarlomvi på vannet ved hekkeplass.

KA_090603_1139 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

BB_20181202_0113 / Anas platyrhynchos / Stokkand

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser stokkand som søker næring blandt plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB 05 0091 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke <br /> Podiceps cristatus / Toppdykker

BB 05 0091 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Podiceps cristatus / Toppdykker

Toppdykker og hettemåke hekker gjerne sammen i næringsrike sjøer. Hettemåkene beskytter gjerne toppdykkere og andre vannfugler ved å jage bort rovdyr og rovfugler.

KA_160927_2 / Sphingonotus caerulans / Blåvingegresshoppe

Blåvingegresshoppe er en av våre sjeldne gresshopper. Den er kun funnet rundt Oslofjorden og et stykke nedover langs kysten til Aust-Agder. Den foretrekker gjerne sørvendte, varme bergknauser og bergskråninger, ofte med forholdsvis bratt helling. Det kan også opptre på sandstrender og strandenger på noen av de varmeste lokalitetene i Norge (f.eks. Hvaler og Tjøme). Arten er ikke gjenfunnet på flere av de eldre lokalitetene, mens noen få nye har tilkommet i de senere årene. Kilde: http://artsdatabanken.no/Rodliste

BB 15 0217 / Bombus lucorum / Lys jordhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 15 0217 / Bombus lucorum / Lys jordhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Lys jordhumle som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lys jordhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt i Norge unntatt høyt til fjells. Den kan være svært vanskelig å skille fra de andre jordhumlene, men hannen er karakteristisk med sin påfallende lyse ansiktsbehåring. Kilde: Artsdatabanken.

KA_06_1_1322 / Craterellus cornucopioides / Svart trompetsopp

Svart trompetsopp vokser om høsten i løv- og barskog. Den vokser som regel i tilknytning til eik og hassel, men også i ren granskog.

BB 09 0204 / Gallinula chloropus / Sivhøne

Sivhøne er en riksefugl som hekker i vegetasjonssrike vann og dammer i Sør-Norge.

BB_20190915_0023 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser en rågeit med kalv. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

KA_140928_p2972-2975 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette.

KA_100514_2684 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. På våren starter forberedelsene til hekking og reirmateriale som tang og gamle garnrester hentes fra sjøen. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

scansig_2012_3 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Lita jente studerer en påkjørt liten salamander (Triturus vulgaris). Biltrafikk nær dammer utgjør en stor trussel for salamandere.

KA_150407_269 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.

_9040194 / Monotropa hypopitys / Vaniljerot <br /> Monotropa hypopitys hypopitys / Lodden vaniljerot

_9040194 / Monotropa hypopitys / Vaniljerot
Monotropa hypopitys hypopitys / Lodden vaniljerot

Vaniljerot er ofte knyttet til eldre – gammel sandig eller skrinn furuskog i lavlandet (tyngdepunkt sørboreal sone), ofte naturskog. Som parasitt på mykorrhizasopp (musseronger Tricholoma spp.) knyttet til eldre furu, tilsier dette at arten kan være i tilbakegang.

BB 05 0311 / Phasianus colchicus / Fasan

Fasan (Phasianus colchicus) er en fremmed art som naturlig hører hjemme i Asia. Den har etablert seg i sydlige deler av Skandinavia og Europa forøvrig. Her en hunnfugl.

KA_120324_0805 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla som lander på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
914
915
916
917
918
919
920
921
922
923
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.