Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

P7193775 / Aegolius funereus / Perleugle

Perleugle (Aegolius funereus) hekkende i fuglekasse. En snart flyveklar unge venter på mat i åpningen.

KA_140702_1245 / Coccinella quinquepunctata / Fem-prikket marihøne <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

KA_140702_1245 / Coccinella quinquepunctata / Fem-prikket marihøne
Knautia arvensis / Rødknapp

Rødknapp kan du oftest finne på tørre enger og vegkanter. Det er en viktig næringsplante for spesielt humler, men også andre insekter.

BB_20251005_0116 / Pinus sylvestris / Furu

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025. Slike hendelser reduserer fremkommeligheten og har meget store økonomiske konsekvenser.

KA_100514_2709 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet.

BB_20200314_0160 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl i Øst-Norge. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen.

BB 08 0184 / Sorbus aucuparia / Rogn

Kystmiljø i indre Oslofjord, med rogn som har masse rognebær i forgrunnen. Rogn (Sorbus aucuparia) er et av våre vanlige treslag som er utbredt over hele landet. Det har karakteristiske store blader som er oppdelt i parvise, frie småblad.

P6031747 / Fraxinus excelsior / Ask <br /> Sclerophora pallida / Bleikdoggnål

P6031747 / Fraxinus excelsior / Ask
Sclerophora pallida / Bleikdoggnål

Bleikdoggnål vokser i eldre naturskogspreget edelløvskog på gamle, og ofte styva løvtrær. Arten har som denne sterk tilknytning til alm og ask

KA_150216_phaeocephala_mm / Chaenotheca phaeocephala / Stautnål

Stautnål vokser i dag oftest på gamle ubehandlede tømmervegger i kulturlandskapet på Østlandet som på bildet. Her fra gammel ubehandlet laftevegg. Den vokser også på stammer av gamle eiketrær. Bildet viser en litt utypisk form av stautnål

_4235440 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

SIG_0227 / Dichomitus squalens / Kelokjuke

Kelokjuke finnes i gammel furuskog på varme og tørre steder, med optimum i (sterkt) brannpåvirket skog. Her er den nedbryter (saprotrof) på relativt nylig døde, harde og glatte furulæger liggende åpent og solvarmt.

BB_20160712_0059 / Thymus serpyllum serpyllum / Smaltimian

Smaltimian er en av to underarter av småtimian som forekommer i Norge, der den andre er Tanatimian. Smaltimian er vidt utbredt i Europa, men i Norge er det bare gjort noen få funn i Sør-Norge.

SR0_0636 / Albatrellus citrinus / Lammesopp

Lammesopp er en krevende art som danner mykorrhiza med gran i kalkbarskog.

BB 11 0047 / Lemmus lemmus / Lemen

Lemen på vandring på isen over en elv. Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet. Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler. Arten har et svært høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 8-10 unger og få 3-5 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med svært lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I gode lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. Lemen en ansvarsart for Norge siden en betydelig del av verdensbestanden lever i Norge.

KA_07_1_0622 / Phylloscopus sibilatrix / Bøksanger

Bøksanger (Phylloscopus sibilatrix) er karakteristisk for frodige løvskoger. Den er lett å kjenne igjen på den trillende sangen som høres ut som en mynt som snurrer på et bord.

KA_07_1_0231 / Phragmites australis / Takrør

Piggtråd langs grensen til Koksabukta naturreservat.

BB 15 0452 / Cepphus grylle / Teist

Bildet viser teist på hekkeplass. Teist er en kystbundet alkefugl, som for det meste hekker i enkeltpar og små kolonier langs kysten. Om sommeren er den svart med hvite felt på vingene og røde bein. Om vinteren har den mye lysere fjærdrakt, der hodet og undersiden er hvit.

BB_20160723_0415 / Ursus maritimus / Isbjørn

Bildet viser svømmende isbjørn. Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Den har en klave som inneholder GPS-sender, som gjør at forskere kan følge isbjørnens bevegelser. Dette kan bl.a. gi verdifull informasjon i forhold til isbjørnens tilpasning til klimaendringer. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

SIR_9584 / Plantago media / Dunkjempe

Dunkjempe i naturbeitemark. Denne arten tåler godt beite og finnes gjerne i tørre litt baserike beitebakker.

_SRE2928 / Fraxinus excelsior / Ask

Gammelt styvingstre av ask i åpent kulturlandskap. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter.

BB_20170806_0579 / Balaenoptera acutorostrata / Vågehval

Vågehval er den mest tallrike og minste bardehvalene i norske farvann, med en lengde på opptil 10 meter. Den har samme slanke, strømlinjeformede kropp som de andre artene i denne familien, og også samme generelle fargemønsteret, med gråsvart ryggside og lysere underside. Ryggfinnen er sigdformet. Vågehvalene som finnes i det nordlige Atlanterhavet om sommeren tilbringer vinteren i sørlige deler. Det er drevet kommersiell fangst på vågehval siden begynnelsen av 1900-tallet og frem til hvalfangstforbudet kom i 1985, men ikke like omfattende som overfor de større bardehvalene. Island, Japan og Norge driver fortsatt noe fangst av vågehval. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
954
955
956
957
958
959
960
961
962
963
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.