Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

SIG_1079 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke

Hettemåkekoloni på et skjær i Steinsfjorden.

BB_20170315_0032 / Aegithalos caudatus / Stjertmeis

Stjertmeis er en liten, rund meis som kjennetegnes av lang stjert, snøhvitt hode og rosa skuldrer og kroppssider. Fuglen lever hovedsakelig av insekter og andre smådyr. Den hekker sparsomt i løv og blandingsskoger over store deler av Norge, men er vanligst nord til Trøndelag. Om vinteren farter rastløst rundt i mindre grupper, ofte sammen med andre meiser.

KA_100424_1151 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen. Oftest er det bare dt siste glimtet en får av slangen i det slangen gjemmer seg når den oppdager mennesker.

BB 13 0564 / Lutra lutra / Oter

Typiske slepespor i løssnø etter oter, som har beveget seg langs vassdraget og fisket i frostfrie kulper. Oter er et semi-akvatisk, nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Den er et smidig, langsmalt dyr med korte bein, lang, muskuløs hale og lysebrun pels. Den har en lengde på 50-100 cm. Oteren er sterkt tilpasset et liv i vann, og holder seg nesten alltid nær vann. Oteren trives både i langsomtrennenede elver, langs havstrender og i innsjøer. Oterens diett består hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren har gått sterkt tilbake i Europa på grunn av miljøgifter, vannreguleringer og påkjørsel av biler når oteren krysser veier. Verdifull pels og skuddpremier satte også oterbestanden i fare. Oteren ble totalfredet i Norge i 1982.

BB 15 0245 / Bombus sylvarum / Enghumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 15 0245 / Bombus sylvarum / Enghumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Enghumle som som sanker nektar på rødkløver. På bakfoten har den en nesten full pollenkurv. Rødkløver er en svært attraktiv næringsplante for humler. Enghumle er vår minste humleart og kan straks gjenkjennes på den karakteristiske lyse summetonen. Den vanligste formen er brunsvart med oransjerød bakstuss. Denne kan minne om andre arter med rød bakstuss. Den mer sjeldne lysegrå formen, som er svært karakteristisk, er oftest å finne i innlandet i østlige deler av utbredelseområdet. Enghumle finnes i lavlandet på Øst- og Sørlandet og er ofte svært tallrik i kystnære strøk. Kilde: Artsdatabanken

BB 08 0050 / Somateria spectabilis / Praktærfugl

Praktærfuglen er en arktisk dykkand i nær slekt med ærfugl. Hunnfuglen er svært lik ærfuglhunnen, mens hanner i praktdrakt har umiskjennelig orrangegul nebbknøl, lillarødt nebb og blålig isse og nakke. Praktærfugl hekker i de høyarktiske delene av Nord-Amerika og Russland, samt mer fåtallig på Grønland og Svalbard. Den er bare funnet hekkende ytterst få ganger i fastlands-Norge, men er relativt vanlig i Nord-Norge om vinteren. Bildet viser en praktærfugl hann sammen med en ærfugl hunn.

KA_230929_20 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_210525_24 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

KA_170922_33 / Ramalina dilacerata / Småragg

Småragg er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen. Der vokser den gjerne på gråor langs vassdragene.

SIG_2617 / Cortinarius suaveolens / Lilla jordbærslørsopp

Lilla jordbærslørsopp danner mykorrhiza med lind og (trolig) hassel/eik, i kalklindeskog og (meget sjelden) rik amfibolitt-lindeskog.

BB 12 0081 / Clupea harengus / Sild <br /> Scomber scombrus / Makrell <br /> Squalus acanthias / Pigghå

BB 12 0081 / Clupea harengus / Sild
Scomber scombrus / Makrell
Squalus acanthias / Pigghå

Pigghå er en av våre vanligste haifisker, med en verdensomspennende utbredelse. Arten opptrer ofte i store stimer. Den har en svakt giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene. Fisken blir rundt 1 meter lang, der hunnen er størst. Pigghå vokser seint og blir først kjønnsmoden når den er 9-14 år gammel. Det er et omfattende fiske etter pigghå som har redusert bestandene. Bildet viser pigghå sammen med en sildestim.

bb539 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Hvilende fjellrev. Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige.

KA_230930_54 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_210815_26 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

BB_20230818_0032 / Meripilus giganteus / Storkjuke

Storkjuke er en nasjonalt sjelden kjuke som lever på stubber og døde røtter av ulike løvtrær, og særlig på eik og bøk.

KA_230930_70 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_120323_0493 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla sittende på en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

KA_220527_5 / Allium ursinum / Ramsløk

Ramsløk vokser i næringsrik moldjord i skyggefull løvskog. Den lukter sterkt løk og brukes bl.a. til matlaging, noe som har gjort den veldig utsatt for sanking. Ramsløk er vanlig i midtre del av Europa og i Norge finner vi den langs kysten nord til Nord-Trøndelag.

KA_08_1_1403 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe

Sivgresshoppe er knyttet til fuktige lokaliteter i forbindelse med saltvann, gjerne havstrender med takrør og siv. Det er en art som tidligere trolig har vært oversett da det i de siste årene er påvist endel nye funn av arten. Den tilhører familien løvgresshopper. Her er den fotografert i Asker kommune i Akershus.

SR505 / Hericium coralloides / Korallpiggsopp

Korallpiggsopp (Hericium coralloides) er en sopp knyttet til eldre løvsuksesjoner med mye død ved. Den er ofte å finne på død osp som på bildet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1027
1028
1029
1030
1031
1032
1033
1034
1035
1036
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.