Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_221212_1 / Sus scrofa / Villsvin

Villsvin er en fremmed art i Norge og den har de siste årene økt i antall i grensetraktene mot Sverige. Villsvin er altentende, men mesteparten er planteføde. Her har villsvinet endevendt skogbunnen på jakt etter bl.a. røtter. Rotingen i skogbunnen kan også gi skader på røttene til trærne, noe som igjen kan føre til råteskader på trærne.

BB 15 0362 / Anas platyrhynchos / Stokkand <br /> Anser anser / Grågås

BB 15 0362 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Anser anser / Grågås

Naturområder som ligger i nærheten av tettbebyggelse er ofte polulære friluftsområder. Slike områder kan bli så utsatt for slitasje at den naturlige vegetasjonen lokalt blir endret og tildels helt slitt bort. Som bildet viser er dette tilfelle langs deler av breddene av Østensjøvannet i Oslo.

_5140247 / Lempholemma botryosum

Druelakrislav (Lempholemma botryosum) vokser på solåpne, sør- til vestvendte kalkberg på varme lokaliteter.

KA_210525_22 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

KA_06_1_0780 / Epipactis atrorubens / Rødflangre <br /> Epipactis helleborine / Breiflangre

KA_06_1_0780 / Epipactis atrorubens / Rødflangre
Epipactis helleborine / Breiflangre

Orkideen rødflangre vokser på tørr, kalkholdig grus- eller sandjord. Karakterart for mange av våre kalkfuruskoger. Her er den fotografert i Gjellumbekkene naturreservat i Lier kommune i Buskerud. I bildet ser en også et par eksemplarer av breiflangre som også er en orkide som trives på kalkholdig grunn.

BB 12 0270 / Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer på et gress-strå.

KA_230930_15 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB_20181115_0087-2 / Falco peregrinus / Vandrefalk

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en ung vandrefalk som speider etter bytte fra en høy bygning i Oslo by.

BB_20160402_0106 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås

Bildet viser kortnebbgåsflokk som hviler og beiter under trekket. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.

KA_200629_5 / Lysimachia nummularia / Krypfredløs

Krypfredløs er en flerårig, krypende, rotslående og rikt forgreinet hagestaude med gule blomster. Arten blir bare opp til 5 cm høg, men kan danne store og tette bestander som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Arten formerer seg vegetativt med løsrevne skudd og sprer seg på den måten effektivt ut i norsk natur. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble innført fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus for over 150 år siden.

BB 11 0033 / Myotis brandtii / Skogflaggermus <br /> Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus

BB 11 0033 / Myotis brandtii / Skogflaggermus
Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus

Skog- og skjeggflaggermus er to svært like flaggermusarter. Bildet viser ett individ i vintervale som ikke har vært mulig å bestemme til art. Begge flaggermusartene finnes utbredt i lavlandet i Sør-Norge, der skjeggflaggermusa er vanligst. Noen få ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 20-70 hunner, blant annet i hule trær og i bygninger. De blir relativt ofte funnet overvintrende i gruveganger, slik som her. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske skjeggflaggermus trekker.

KA_120907_5948 / Artemisia absinthium / Malurt

Malurt er opprinnelig fra Sør- og Mellom-Europa, samt Vest-Asia. I Norge kan en finne den på tørre bakker hovedsakelig på Østlandet og Sørlandet. Fra planten lages det et homeopatisk stoff som heter Absinthium.

_9190572 / Boletopsis grisea / Furugråkjuke

Furugråkjuke Boletopsis grisea danner mykorrhiza med furu, mest i tørr, lav(-mose)dominert sandfuruskog og lågurtfuruskog med tynn humus. Furugråkjuke har et tyngdepunkt i bratte fjordsidefuruskoger i Møre og Romsdal og indre Sogn, i sandfuruskoger i Lesja, samt i enkelte kalkområder (og sandfuruskoger) på Sørøstlandet.

bb605 / Daphne mezereum / Tysbast

Tysbast (Daphne mezereum) er en busk med fiolette blomster som springer ut på bar kvist tidlig om våren. Den vokser helst i skog på litt næringsrik jord.

KA_160731_43 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

KA_100401_1001 / Periparus ater / Svartmeis

Svartmeisen er vår minste meis. Den har kort stjert, svart hode med hvite kinnflekker og hvit flekk i nakken. Den ligner på granmeis og løvmeis, som kke har hvit nakkeflekk. Svartmeis er vanlig i skog over det meste av landet, men uvanlig lengst i nord.

KA_130612_2485 / Rhododendron tomentosum / Finnmarkspors

Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.

KA_120713_4696 / Herminium monorchis / Honningblom <br /> Ononis arvensis / Bukkebeinurt

KA_120713_4696 / Herminium monorchis / Honningblom
Ononis arvensis / Bukkebeinurt

Fra å ha ca 70 kjente lokaliteter med honningblom i Norge har vi i dag bare tre kjente forekomster igjen, og alle ligger på Asmaløy i Hvaler kommune. Honningblom er knyttet til tuete rikmyrer, fuktige, kalkrike slåtte- og beitemarker, frodige enger med høy grunnvannstand og til strandenger over skjellsand. Den utkonkurreres fort av høye vekster ved gjengroing etter opphørt hevd. På bildet står den sammen med bukkebeinurt, en annen plante som også er begunstiget av slått/beite.

KA_100925_7740 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en flokk med både simler, kalver og bukker i fjellskogen. I bakgrunnen skimtes et hyttefelt som i mange tilfeller begrenser vandringsmønsteret til reinsdyra.

SR0_7461 / Toninia philippea

Toninia philippea er en sørlig, varmekjær kalkbergart som i Norge kun er kjent fra seks nærliggende lokaliteter i Hole (Buskerud). Alle forekomster er sparsomme og lokalitetene kan være utsatt for gjengroing. Arten er trolig utsatt for generelle effekter av fragmentasjon og svært liten populasjonsstørrelse.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1032
1033
1034
1035
1036
1037
1038
1039
1040
1041
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.