Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB_20190514_0067 / Buglossoides arvensis / åkersteinfrø

Åkersteinfrø er kjent som et sjeldent og gammelt åkerugras, med enkelte forekomster på kalkrike tørrbakker og berg. Arten har vært i meget sterk tilbakegang og har trolig bare har én gjenværende forekomst i Norge, på Hovedøya.

KA_08_1_2065 / Sciurus vulgaris / Ekorn

Her har hønsehauken vært å fanget et ekorn, men ikke rukket å spise alt.

BB 06 0053 / Myosurus minimus / Muserumpe

Muserumpe (Myosurus minimus) er hovedsakelig knyttet til tradisjonelt jordbrukslandskap, spesielt til kalkrike tørrbakker.

BB 10 0173 / Eryngium maritimum / Strandtorn

Strandtorn eller strandtistel langs Østfoldkysten i 2010. Denne forekomsten gikk tapt ett år senere som følge av utfylling av masser ! Arten lever langs sandstrender i ytre Oslofjorden, på Lista og Jæren. Den er forsvunnet de fleste steder der den har vokst, med den følge at utbredelsen har blitt sterkt oppdelt. Tilbakegangen skyldes primært slitasje/ødeleggelse i sammenheng med friluftsliv og gjengroing. På bildet kan den bli sterkt truet av den fremmede arten rynkerose.

BB 15 0664 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvrkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser en lomviunge som har hoppet ut av reiret og som skal til å forlate fuglefjellet. I denne situasjonen er ungen svært utsatt for å bli tatt av stormåker og kråkefugl.

KA_220608_7 / Ovis aries / Sau

Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser en sau som beiter på løvet til slslåpetorn og andre busker.

KA_220608_40 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke <br /> Larus canus / Fiskemåke

KA_220608_40 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Larus canus / Fiskemåke

Små dammer langs kysten er populære vaskedammer for mange sjøfugl.

KA_07_1_0222 / Canis lupus / Ulv

Ulv (Canis lupus) fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. Ulven er et utpreget rovdyr som jakter i flokk og som lever av større pattedyr. Elg er det vanligste byttedyret i Norden. Ulven er et myteomspunnet dyr som har blitt utsatt for intensiv jakt og forfølgelse i flere hundre år. På slutten av 1960 tallet så var den felles svenske, nord-finske og norske bestanden trolig nede i ca 20-25 dyr, og i 1973 ble ulven totalfredet i Norge.

BB_20160702_0037 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Betula pubescens / Bjørk <br /> Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk

BB_20160702_0037 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk

Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa. Bildet viser heipiplerke i en fjellbjørk øverst i bjørkebeltet i fjellet.

KA_110909_3191 / Cortinarius suaveolens / Lilla jordbærslørsopp

Lilla jordbærslørsopp er en sjelden slørsopp som danner mykorrhiza med lind og trolig hassel og eik. De fleste funnstedene er i kalklindeskog, men den er også funnet i rik amfibolitt-lindeskog. Her er den fotografert i en kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

BB 09 0354 / Sedum acre / Bitterbergknapp

Bitterbergknapp er en flerårig og nøysom sukkulent i bergknappfamilien med tett, puteaktig vekstform, som blir 5-10 cm høy. Blomstrene er stjerneforma og gule. Planten er vanlig på berg, tørrbakker, grusstrender og andre tørre, åpne områder.

BB 06 0134 / Aythya fuligula / Toppand

Toppand hekker spredt i vann over store deler av landet, men er mest vanlig i relativt næringsrike og grunne innsjøer. Utover sommeren og høsten samles de ofte i store flokker. Toppand overvintrer vanlig langs i kystområder og i åpent vann i byer. Bildet viser en toppand hann som dykker.

BB 15 0225 / Bombus soroeensis / Lundhumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 15 0225 / Bombus soroeensis / Lundhumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Sannsynlig lundhumle, som sanker nektar på rødkløver. Lundhumle er en forholdsvis liten art som kommer for fullt relativt seint på sommeren. Den er særlig glad i planter som blåklokker, storkenebb og geitrams. Med sine gule og svarte bånd er den vanskelig å skille fra jordhumlene, men det gule båndet på bakkroppen er ofte brutt i midten. Kilde: Artsdatabanken.

BB 10 0185 / Lemmus lemmus / Lemen

Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet. Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler. Arten har et svært høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 8-10 unger og få 3-5 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med svært lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I gode lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. Lemen en ansvarsart for Norge siden en betydelig del av verdensbestanden lever i Norge.

SR0_8198 / Calogaya decipiens

Calogaya decipiens er en relativt sjelden lavart knyttet dels til kalkrike berg og dels til gamle byggverk der den vokser særlig på mørtel. På kalkberg antas den å være til en viss grad truet av tråkk og slitasje, på bygninger lokalt noe desimert av luftforurensing og restaureringsarbeid.

SR488 / Plecotus auritus / Brunlangøre

Langøreflaggermusa (Plecotus auritus) er sannsynligvis ganske vidt utbredt i Sør-Norge opp til omtrent Nord-Trøndelag. Arten er vanlig å finne overvintrende i gruver og fort/bunkerser i Norge. Brukbare overvintringssteder ellers i Europa er bygninger, kjellere, gruver, grotter og en sjelden gang godt isolerte hule trær. Både i Norge og utlandet påtreffes oftest arten ganske nær åpningen på overvintringsplassen, med temperaturer på 2-5 plussgrader.

BB_20170430_0005 / Pacifastacus leniusculus / Signalkreps

Signalkreps er svært lik edelkreps. Den har imidlertid et glattere skall på klørne og mangler karakteristiske pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode- og ryggskjold. Voksen signalkreps har i tillegg en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis. Bildet viser et ung dyr med små klør. Signalkreps er en nordamerikansk art av ferskvannskreps som trives både i elver og innsjøer. Introduksjon av signalkreps er en stor trussel mot edelkreps, da den i de aller fleste tilfeller er bærer av krepsepest. Krepsepest er en sykdom som er dødelig for edelkreps og andre europeiske ferskvannskreps. Kilde: Artsdatabanken

KA_091014_3040 / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Den står oppført på den norske svartelista. Her er den fotografert i Sandø plantefredningsområde i Tjøme kommune. Her dekker den store deler av sanddynene innenfor sandstranda.

KA_160912_13 / Avena sativa / Havre

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også gi hyppigere episoder med styrtregn. DEt kan få store konsekvenser for landets matvareproduksjons, slik som her i Røyken hvor styrtregn har lagt store mengder med havre flatt.

_A040077 / Dicranum viride / Stammesigd

Stammesigd er en sjelden mose som er kun funnet et fåtall ganger på Østlandet. Arten krever trolig stabile fuktighetsforhold over tid og en kontinuerlig tilgang på forholdsvis grove trær med egnet barkstruktur.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1034
1035
1036
1037
1038
1039
1040
1041
1042
1043
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.