Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_08_1_1375 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert.

bb550 / Asplenium viride / Grønnburkne

Grønnburkne (Asplenium viride) er en liten bregne som vokser på kalkrik og ofte mosegrodd berg i skog.

KA_08_1_0285 / Chaenotheca laevigata / Taiganål

Taiganål vokser i naturskogspregete gran- og bjørkeskoger og i blandingsskoger i Sør- og Midt-Norge og Nordland sør for Saltfjellet. Den er knyttet til høgstubber og grove, levende bar- og løvtrær. Viktigste trusler er flatehogst, plukkhogst og generell reduksjon av habitat og substrattilgang. Kilde www.artsdatabanken.no

BB 11 0355 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en voksen "blårev".

BB_20160714_0336 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås

Kortnebbgås hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.

BB 12 0405 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Syringa vulgaris / Syrin

BB 12 0405 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Syringa vulgaris / Syrin

Dragehode som er i ferd med å bli skygget ut av syrin. Syrin er problematisk når den er plantet i nærhten av verdifulle engmiljøer og områder med åpen grunnlendt kalkmark og strandberg. Den har evne til å bre seg utover med rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster som erstatter den naturlige vegetasjonen. På øyene i indre Oslofjord, som her på Nakholmen, har syrin i betydelig grad erstattet opprinnelig og verdifull vegetasjon på grunnlendt kalkmark og strandberg.

bb093 / Dicranum tauricum / Barksigd

Mosen barksigd (Dicranum tauricum) knekker ved berøring.

KA_100630_5138 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog. Den har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp. Her er den fotografert i en lokalitet med Norges rikeste forekomst, men selv her er det kun kjent ca 30 individer.

KA_180608_23 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser en havørnunge på Håøya i Oslofjorden som ligger i reiret. Ungen skal nå ringmerkes av Jan Ingar Båtvik og Rune Aae fra Østfold ringmerkingsgruppe. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

SIR_0174 / Daphne mezereum / Tysbast

Tysbast (Daphne mezereum) er en busk med fiolette blomster som springer ut på bar kvist tidlig om våren. Den vokser helst i skog på litt næringsrik jord.

SIG_0135 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs har kjerneområde i midtre deler av Buskerud og Oppland. Mjuktjafs vokser hovedsaklig på gran i gammel granskog og barblandingsskog på steder med forholdsvis høy luftfuktighet, gjerne også høy bakkefuktighet.

KA_110817_4223 / Peltigera collina / Kystårenever

Kystvrenge er en lav som vokser på mosekledde berg og på løvtrebark i lavlandet langs kysten. Vanligst på Vestlandet.

KA_110919_3519 / Pachykytospora tuberculosa / Eikegreinkjuke

Eikegreinkjuke er knyttet til gamle eiekskoger og vokser da som regel på undersiden av grove grener på eik. Eikegreinkjuke er en vednedbryter og skaper hvitråte på eika.

bb766 / Strix aluco / Kattugle

Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær. Her sitter en voksen fugl og kikker ned på bakken ved reirtreet.

BB 13 0398 / Bombus rupestris / Steingjøkhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 13 0398 / Bombus rupestris / Steingjøkhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Steingjøkhumle som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Dronningen hos steingjøkhumle er stor og svært karakteristisk og med sine mørke vinger. Arten er den eneste gjøkhumla i Norge som er svart med rød bakstuss. Den er sosialparasitt på steinhumle. Steingjøkhumle har blitt mer vanlig de senere årene i takt med verten, og er lokalt ganske tallrik på Østlandet. Kilde: Artsdatabanken.

KA_160624_209 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. Ugla på bildet er fotografert i Finland.

KA_08_1_1181 / Onopordum acanthium / Eseltistel

Eseltistel er en sjelden plante som i Norge kun har en stabil forekomst på Hvaler i Østfold. Den trives på lysåpne og næringsrike områder, gjerne i forbindelse med urbane miljøer.

BB 12 0419 / Quercus petraea / Vintereik

Blader av vintereik. Sommer- og vintereik er svært like treslag. Artene kan skilles på bladenes utseende, bla. ved at vintereik har vesentlig lengre stilk og at alle hovednervene ender i bladlappene. Hos sommereik ender noen av hovednervene i kuktene mellom lappene. Navnet vintereik kommer av at bladene pleier å sitte på kvistene om vinteren. Treslaget er mindre hardfør enn sommereik. Den er vanlig i kyststrøk nord til Sogn og Fjordane.

KA_100925_7682 / Rangifer tarandus / Rein

Etter at reinsdyret er felt skal det merkes.

KA_100515_2912 / Fulmarus glacialis / Havhest

Havhest i flukt. Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1035
1036
1037
1038
1039
1040
1041
1042
1043
1044
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.