Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Hagehumle som sanker nektar på tyrihjelm, med en synlig pollenkurv på bakerste legg. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

Kalkfurustorpigg Sarcodon illudens, danner mykorrhiza med furu, trolig mest i rik sandfuruskog og kalkfuruskog.

Gammel og sjeldent grov styvingsalm i kant av urterik eng. Almen har ikke blitt lauvet på flere år, noe som kan ses på de grove grenene.

Bildet viser idasblåvinge eller argusblåvinge som sitter på en blomst av vanlig gullris. Idasblåvinge og argusblåvinge er to sommerfuglarter som er svært vanskelig å skille. Gullris blir 5–100 cm høy og har gule kurver som danner en klase i toppen av stengelen. Den er en vanlig plante i hele Norge og vokser bl.a. langs veikanter, i blomsterenger, i åpen skog og i høyfjellet.

Svanemat er trolig en innført art som nå er funnet i fire lokaliteter i Haldensvassdraget (Gjølsjøen, Fløviktjern, Gunnengkilen og Linthotjern), samt i kroksjøer ved Leira. Arten krever næringsrike og grunne lokaliteter og den har trolig sin opprinnelse fra Finland eller lenger øst, i Sibir.

Pelsblæremose (Frullania bolanderi) er en sjelden moseart som står oppført på den norske rødlista. Den er i Norge kun funnet i Oslo, Bærum, Asker og Lier. Den er knyttet til fuktige bekkedaler og vokser på gråor.

En nyskutt rype fra Blefjell.

Teglrød kragemusserong er god indikatorart for artsrik sandfuruskog.

Småflekket rødhai blir opptil en meter lang og har er en slank kropp dekket med små mørke flekker. Småflekket rødhai lever bl.a. av bløtdyr og virvelløse dyr, små krepsdyr, småfisk og andre smådyr. Haien brukes til mat og fremstilling av olje og fiskemel, men har ingen økonomisk betydning i Norge. Arten finnes i Øst-Atlanteren fra Senegal til Norge (Nordland).

Familien Høstberger driver en liten gård i Telemark hvor de lever mest mulig selvforsynt. Maten dyrker de stort sett selv, samt at de slår høy på gamlemåten for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Bildet er fra en liten slåtteteig i Dalen i Telemark som er slått. Hesten bistår i det manuelle arbeidet ute på enga og redskapen bak hesten er en gammel høyvender.

Kystlynghei som beites av sau.

Blærestarr vokser i Norge bare i Oslo, Asker, Bærum og Gran kommuner. Hovedforekomstene ligger i tilknytning til Sørkedalsvassdraget med Bogstadvatnet. Arten er knyttet til rik starrsump og vasskanter, en mer sjelden gang til rikmyr (ref. Artsdatabanken).

Taiganål er en knappenålslav som hovedsaklig vokser på naken ved av gran. Arten finnes oftest på beskyttede partier av gamle grantrær som har stagnert i vekst. Arten er knyttet til skog med store naturverdier og er dermed en god signalart.

For mange er bærplukking en viktig aktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på gele, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her en boks med hagerips med to ulike varianter med farger som komplementerer hverandre og formet som Yin og Yang. Hagerips er svartelistet med svært høy økologisk risiko, pga. faren for krysning med naturlig hjemmehørende villrips. Det er vanskelig å skille hagerips fra villrips og ofte er det villrips som dyrkes.

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en dtor og flott bukk som passer på noen simler.

Skogsnelle er den eneste snellen med forgrenede sidegrener. Den er forholdsvis vanlig og forekommer i hele landet.

Hydnellum gracilipes er en meget sjelden piggsopp trolig knyttet til brannpåvirket furuskog eller rike sandfuruskoger. Her er den funnet under en furulåg i mineralrik sandfuruskog i bratte, varme, søvendte skrenter.

Seig vokssopp er en forholdsvis vanlig vokssopp som vokser i kalkrike enger og skoger. Den er funnet nord til Troms.