Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_110821_4151 / Charadrius morinellus / Boltit

Boltit er en trekkfugl som vi kan finne i høyfjellet i Norge. Best liker boltiten fjellplatå med kort vegetasjon. Boltiten har omvendt kjønnsorden hvor det er hunnen som har de flotteste fargene og hannen tar det meste av ungepasset. Den kan være svært tillitsfull på hekkeplassene. DEn vil trolig få begrenset sitt utbredelsesområde etter hvert som klimaendringene gjør seg gjeldende.

BB 05 0097 / Pulsatilla pratensis / Kubjelle

Kubjelle (Pulsatilla pratensis) er en sjelden og varmekjær plane som finnes på enger og grunnlendt kalkmark langs Oslofjorden.

BB 09 0033 / Gulo gulo / Jerv

Jerv (Gulo gulo) fotografert i vill tilstand i Finland. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven i stor grad et høyfjelldyr, som først og fremst livnærer seg av kadaver av rein. I Finland, der dette bildet er tatt ved utlagt åte, er jerven et utpreget skogsdyr som har en mer variert kost. Jerven trues av jakt og ulovlig etterstrebelse og oppdeling av leveområder.

BB 09 0213 / Falco subbuteo / Lerkefalk

Lerkefalk ungfugl. Lerkefalk er en uvanlig hekkefugl i Norge. Den hekker helst i jordbruksområder med innslag av sjøer og barskog. Lerkefalk livnærer seg av småfugl og store insekter (bl.a. øyenstikkere).

_9190577 / Boletopsis grisea / Furugråkjuke

Furugråkjuke Boletopsis grisea danner mykorrhiza med furu, mest i tørr, lav(-mose)dominert sandfuruskog og lågurtfuruskog med tynn humus. Furugråkjuke har et tyngdepunkt i bratte fjordsidefuruskoger i Møre og Romsdal og indre Sogn, i sandfuruskoger i Lesja, samt i enkelte kalkområder (og sandfuruskoger) på Sørøstlandet.

KA_090805_2134 / Chamorchis alpina / Fjellkurle

Fjellkurle er en forholdsvis liten orkide som trives på kalkgrunn i fjellet. Den kan være vanskelig å få øye på der den går litt i ett med resten av vegetasjonen. Fjellkurle er vanligere i nordlige fjellstrøk enn i sørlige.

KA_140716_93 / Botrychium boreale / Fjellmarinøkkel

Fjellmarinøkkel på artsrik setervoll. Arten er knyttet til kalkrike enger og beitemarker i fjellet.

KA_211016_28 / Canis lupus familiaris / Hund

Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019. På toppen er det plassert ut en plakat som viser hvor de omkringliggende toppene er.

BB_20190222_0017 / Falco peregrinus / Vandrefalk

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en ung vandrefalk som speider etter bytte fra en høy bygning i Oslo by.

KA_140921_2576 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

KA_200925_32 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_211002_9 / Rangifer tarandus / Rein

En liten reinsflokk på vandring på Dovre. Villreinstammene i disse områdene er, sammen med Rondane og Sølnkletten villreinområder, siste rest av opprinnelig vill fjellrein i Skandinavia.

SIG_7939 / Tricholoma ilkkaii

Tricholoma ilkkaii danner mykorrhiza med furu/gran, antageligvis i hovedsak furu i rike kalkfuruskoger og overganger på kalkgranskog.

KA_100809_4773 / Trifolium aureum / Gullkløver

Gullkløver er en art som vokser på tørre enger, sørberg og vegkanter. Forholdsvis valig på Østlandet og mer spredt på Vestlandet.

BB 14 0195 / Lepidium latifolium / Strandkarse <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

BB 14 0195 / Lepidium latifolium / Strandkarse
Rosa rugosa / Rynkerose

Tett forekomst av strandkarse har etablert seg langs strandsonen i Bestumkilen i indre Oslofjord. Her vokser den sammen med den fremmede problemplanten rynkerose. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Kilde: Artsdatabanken.

bb396 / Phellinus populicola / Stor ospeildkjuke

Stor ospeildkjuke (Phellinus populicola) er en mindre vanlig sopp som vokser på grove osper.

KA_130625_6913 / Geranium phaeum / Brunstorkenebb

Brunstorkenebb er en fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa. Den har både klonal vekst med jordstengler og frøspredning. Brunstorkenebb har evnen til å danne store og tette bestander i edelløvskog, der den kan konkurrere ut store deler av den naturlige vegetasjonen.

BB 13 0581 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg

Jordhumle som sanker nektar på gulflatbelg. Gulflatbelg er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Den er 20–60 cm høy, har finnete blad med bare ett par bladfinner og med slyngtråder, og gule blomster i klase. Gulflatbelg er vanlig i enger, veikanter og småskog over hele landet, opp til 1050 moh. Kilde: Store norske leksikon.

KA_230930_71 / Ovibos moschatus / Moskusfe

bb325 / Ovis aries / Sau

Seterlandskap med sauer.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1078
1079
1080
1081
1082
1083
1084
1085
1086
1087
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.