Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB_20200707_0663

Delvis nedsnødde steiner, der den ene har form av et hjerte. Steinene er helt dekt av ulike arter skorpelav.

KA_120414_2098

Trening av balansen på døde trær kan by på både morsomme og spennende opplevelser.

KA_100306_0937

Sen ettermiddag/kveld og sola forsvinner bak et tynt lag med skyer. Situren hjem blir litt enklere for barna når de kan henge i tau etter de voksne.

BB 10 0278

Turistforeningssti og barn som går fra hytte til hytte i Rondanes fjellverden. Her med utsikt mot Rondeslottet.

KA_100530_3463

Krabbefiske ved kysten er en spennende aktivitet for små barn. Her studeres fangsten nærmere.

SR0_7935

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Her får en skoleklasse prøve ljåslått og hesjing på gamlemåten. Her slås en liten eng på Øyan i Tinn, engen er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

KA_150805_38

Rasdalen er en sidedal til Lærdalen og innerst her ligger denne flotte fossen. Den tilhører et regulert vassdrag.

BB_20250212_0054

Lokal luftforurensing og utslipp av klimagasser fra kjøretøy på motorvei, samt nærliggende trevareindustri. Foruresningen kan under speielle værforhold og mye trafikk gi negative helseeffekter.

KA_130410_0916

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

BB 05 0308

Isen har lagt seg på elva.

bb133

Fjærskyer over Lofotfjell.

BB 14 0291

Fuglekikking med teleskop på rasteplass under høsttrekket.

KA_05_1_4867

En flue som titter frem bak et strå.

SIR_9973

Landskap av snø, skygge og sol i Hardangerviddas randsone.

_5060358

Vindmøllepark som preger himmelsynet på Trøndelagskysten, her fra Hitra.

BB_20160714_0100

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv og i enkelte tilfeller medfører begrenset lokal luftforuresning. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

KA_170717_32

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en klovnefisk som gjemmer seg i tentaklene til en sjøanemone.

BB_20250902_0017

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet

KA_150606_19

En vindfull dag ved Moutmarka på Tjøme i Færder nasjonalpark.

SR0_8719

Jaktprat etter første morradrevet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.