Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_130819_4409 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige.

KA_160604_12 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

SIR_7407 / Entoloma bloxamii / Praktrødspore

Den vakre rødskivesoppen praktrødskivesopp forekommer oftest i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker (dels kalkrike), men er også funnet noen ganger i lysåpen kalkskog som på bildet.

KA_120207_amabilis_mm / Sclerophora amabilis / Praktdoggnål

Praktdoggnål er en sjelden knappenålslav som vokser i gammel løvskog eller løvrik granskog, men også i parker og kulturlandskap på løvtrær med rik bark, Kilde:www.artsdatabanken.no

BB 15 0230 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Succisa pratensis / Blåknapp

BB 15 0230 / Bombus pratorum / Markhumle
Succisa pratensis / Blåknapp

Markhumler som parrer på blåknapp. Markhumle som søker nektar på rødknapp. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde Artsdatabanken.

BB_20170924_1846 / Lepus timidus / Hare <br /> Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær

BB_20170924_1846 / Lepus timidus / Hare
Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær

Hare er en stor gnager som veier 2,5-5 kg som voksen. Den har karakteristisk utseende med lange og kraftige forbein og lange ører. Om sommeren har alle populasjonene pels i forskjellige bruntoner. Der det er snø om vinteren skifter haren til hvit vinterpels. Hare er et nattaktivt dyr som er utbredt over hele Norge. Den er finnes forøvrig nesten over hele Fennoskandia og helt til østlige Sibir.

SR0_7306 / Ovis aries / Sau

Sauer og lam beiter på naturbeitemark tidlig på sommeren.

BB 12 0247 / Vipera berus / Hoggorm

Å gå barbent i huggorm-terreng medfører fare. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB 15 0112 / Sorbus aucuparia / Rogn

For mange familier er bærplukking en viktig friluftsaktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på syltetøy, dessert, gelé og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her utsnitt av en bøtte med rognebær, som egner seg godt for gelé.

BB_20200926_0103_3 / Alces alces / Elg

Elg som krysser trafikkert vei kan medføre trafikkfarlige situasjoner. Stor tetthet av elg og dårlig oppdagbarhet i skumringen, er årsak til at mange dyr blir påkjørt. Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen.

KA_090620_1209 / Briza media / Hjertegras

Hjertegress (Briza media) er ett karakeristisk gress som vanligvis vokser på artsrike, ugjødsla enger. Den forestrekker kalkrik berggrunn.

BB 05 0144 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Trifolium montanum / Bakkekløver

BB 05 0144 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Trifolium montanum / Bakkekløver

Svært artsrik kalkrik strandeng langs ens sti, med store forekomster av de sjeldne artene dragehode (Dracocephalum ruyschiana) og bakkekløver (Trifolium montanum). Dragehode er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, mens bakkekløver bare er viltvoksende på Hovedøya i Norge

SIG_8902 / Ulmus glabra / Alm

Gammel og tidligere styvet "blekksprut-alm" klamrer seg fast til en kalkblokk med røttene og finner næring i det porøse og kalkrike fjellet.

KA_171015_305 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Bildet viser en spurvehauk som pusser fjærdrakta. Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet er tatt på foringsplass.

BB 05 0010 / Cygnus olor / Knoppsvane

Knoppsvaner (Cygnus olor) sitter på isen. Arten har siden 1990-tallet blitt en vanlig overvintrer langs våre store vassdrag.

BB 11 0052 / Lemmus lemmus / Lemen

Lemen på vandring på isen over en elv. Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet. Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler. Arten har et svært høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 8-10 unger og få 3-5 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med svært lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I gode lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. Lemen en ansvarsart for Norge siden en betydelig del av verdensbestanden lever i Norge.

BB_20210622_0754 / Poecile cinctus / Lappmeis

Bildet viser lappmeis som hekker i ett spettehull i en gammel furu. Lappmeis har to separate hekkebestander i Norge. Hoveddelen av bestanden finnes i Finnmark og indre Troms, men det er også en liten bestand i nordlige deler av Hedmark og tilgrensede områder i Sør-Trøndelag og Oppland. Arten hekker for det meste i eldre furuskog.Arten er stand- og streiffugl. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20221219_0046 / Buteo buteo / Musvåk

Musvåk er ein mellomstor og bredvinget rovfugl med jevnt brunfarget fjærdrakt og mange smale tverrbånd på halen. Den er en vanlig hekkefugl i skog og kulturlandskap i lavlandet i Øst-Norge, samt svært fåtallig i Trøndelag og Vest-Norge. Føden består hovedsakelig av smågnagere, slanger og frosk. Musvåk er en trekkfugl som overvintrer på kontinentet, men der enkelte fugler overvintrer i Sør-Norge.

KA_090620_1207 / Miarus campanulae

Miarus campanulae er en liten snutebille som lever på ulike arter av Campanula. Her er den fotografert på dragehode.

BB 10 0369 / Podiceps auritus / Horndykker

Horndykkeren er en middels stor dykker og er på størrelse med ei krikkand. I hekkedrakten er den lett gjenkjennelig med rustrød kropp, mørk rygg, svart hode og gulorange fjærtopper på sidene av hodet. I vinterdakt blir den nesten ensfarget gråhvit. Den hekker sparsomt i vegetasjonsrike tjern over store deler av landet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
459
460
461
462
463
464
465
466
467
468
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.