Søkeresultat

Antall bilder funnet: 772

KA_140612_3809 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige. Bildet viser en fjellrev på nordvest SPitsbergen.

KA_170802_41 / Osmoderma eremita / Eremitt

Bildet viser egg av eremitt. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

bb050 / Hapalopilus croceus / Safrankjuke

Safrankjuke er en svært sjelden i Norge, som vokser på gamle eiker.

KA_06_1_1353 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke

Den antatt utryddete arten Storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus) ble gjenoppdaget på Romeriksåsenei Styggdalen i 2001. Her ble det gjort flere funn av denne arten og et stort antall andre sjeldne og sårbare arter i en gammel, dødvedrik granskog på høy bonitet. Dette er en type miljø som man antar arten er knyttet til. Den står oppført på den norske rødlista (2006).

BB 13 0534 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge

Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.

KA 11 00 0003 / Hapalopilus croceus / Safrankjuke

Safrankjuke er knyttet til gamle og store eiketrær. Den er funnet på seks forskjellige steder i Norge fra Buskerud i nord til Telemark i syd. Den dukker opp i gamle edelløvskoger med mange gamle og døde eiketrær.

KA_140625_5936 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.

SR0_4738 / Squamarina gypsacea

Squamarina gypsacea (lys lav) er en sørlig, varmekjær kalkbergart kun kjent fra noen svært få funn på kalkberg i Buskerud og Telemark. Arten forekommer ellers i Norden på noen få lokaliteter på Öland, Gotland og Södermanland.

BB 10 0142 / Crex crex / åkerrikse

Åkerrikse (Crex crex) som krekser. Arten er i dag globalt truet. Den var tidligere regnet som en vanlig art i kulturlandskapet nord til Helgeland, men finnes nå bare i lite antall.

KA_120713_4696 / Herminium monorchis / Honningblom <br /> Ononis arvensis / Bukkebeinurt

KA_120713_4696 / Herminium monorchis / Honningblom
Ononis arvensis / Bukkebeinurt

Fra å ha ca 70 kjente lokaliteter med honningblom i Norge har vi i dag bare tre kjente forekomster igjen, og alle ligger på Asmaløy i Hvaler kommune. Honningblom er knyttet til tuete rikmyrer, fuktige, kalkrike slåtte- og beitemarker, frodige enger med høy grunnvannstand og til strandenger over skjellsand. Den utkonkurreres fort av høye vekster ved gjengroing etter opphørt hevd. På bildet står den sammen med bukkebeinurt, en annen plante som også er begunstiget av slått/beite.

bb539 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Hvilende fjellrev. Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige.

KA 11 00 0004 / Hapalopilus croceus / Safrankjuke

bb040 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke

Storporet flammekjuke er en iøynefallende ”urskogsart” som finnes i fuktig, rikere, urskogsnær granskog med høy kontinuitet i død ved, der den er nedbryter på grove læger av gran. Artens økologiske krav gjør den svært sårbar for hogst og andre inngrep. Den er en av de sjeldneste og mest truete soppartene i Europa. Arten er funnet noen få steder i Øst-Norge. Bildet viser storporet flammekjuke på undersiden av en stokk. Kilde: Artsdatabanken

SR0_7461 / Toninia philippea

Toninia philippea er en sørlig, varmekjær kalkbergart som i Norge kun er kjent fra seks nærliggende lokaliteter i Hole (Buskerud). Alle forekomster er sparsomme og lokalitetene kan være utsatt for gjengroing. Arten er trolig utsatt for generelle effekter av fragmentasjon og svært liten populasjonsstørrelse.

BB_20160718_0226 / Vulpes lagopus / Fjellrev

KA_140625_5947 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

BB 15 0381 / Asperula tinctoria / Fargemyske <br /> Juniperus communis / Einer

BB 15 0381 / Asperula tinctoria / Fargemyske
Juniperus communis / Einer

Fargemyske er en Øst-Europeisk og Vest-Sibirsk plante i maurefamilien, som vokser i lysåpne tørrbakker, kalkberg og hei. Arten var tidligere bare kjent viltvoksende ved Østensjøvannet i Oslo. Det ble imidlertid ikke gjenfunnet her etter 1937. Man regnet arten lenge som utryddet fra Norge, inntil noen få individer ble funnet på Jeløya i 2005. Dette er i dag eneste kjente voksested for arten i Norge. Bildet viser en gruppe individer med fargemyske (små hvite blomster i forgrunnen til høyre) på åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjorden.