Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 3306
BB 10 0121 / Achillea millefolium / Ryllik
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer
Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterkt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her sitter den på en ryllik.
KA_05_1_5800
Furunåler som har samlet seg på vannet.
BB_20180224_0293 / Alcedo atthis / Isfugl
Isfugl er en sjelden norsk hekkefugl i isfuglfamilien. Det er en liten og fargerik fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale, som livnærer seg ved å stupdykke etter småfisk i vassdrag. Den graver dype reirhull elvebanker. Isfugl er sårbar for foruresning, forstyrrelse og inngrep i elvemiljøer. Her er den fotografert på overvintringsplass.
BB_20160528_0246 / Sturnus vulgaris / Stær
Nærkontakt med stærunge i forbindelse med ringmering av fugleunger under det årlige arrangmentet fuglenes dag. Dette er en populær aktivitet å være med på for barn.
KA_08_1_2001 / Hygrocybe cantharellus / Kantarellvokssopp
Kantarellvokssopp vokser på fuktig mark, gjerne noe rikere utgaver. Forekommer i store deler av landet.
BB_20241128_0135 / Aythya marila / Bergand
Bildet viser en hunnfarget bergand (hunn eller ungfugl). Berganda er en fåtallig hekkefugl i Norge. Den forekommer hovedsakelig ved grunne og næringsrike fjellvann. Hannene har grønnsvart hode, hvite flanker, gråvatret rygg og ellers svart kropp. Hunnene er brunlige. Mange overvintrer langs kysten av Norge. Berganda dykker etter føde, som gjerne er skjell eller snegler. Kilde: Artsdatabanken
KA_110625_4302 / Sedum acre / Bitterbergknapp
Bitterbergknapp er en nøysom plante som er vanlig på berg, tørrbakker, grusstrender og andre tørre, åpne områder.
BB 05 0078 / Cygnus cygnus / Sangsvane
Typha latifolia / Brei dunkjevle
Sangsvane (Cygnus cygnus) og dunkjevle. Arten er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir.
KA_04_1_1552_2
Utsikt fra Kolsåstoppen i Bærum nyttårsaften 2004.
KA_130208_1062 / Equus caballus / Hest
Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.
KA_05_1_6478_2
Isformasjoner langs Askerelva i Semsvannet landskapsvernområde. Gatelykter kaster flott lys på elva.
BB 09 0149 / Triturus cristatus / Storsalamander
Storsalamander hunn som svømmer. Stor salamander er knyttet til næringsrike dammer og myrtjern. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge. Bildet er tatt under kontrollerte forhold.
KA_150622_60 / Coenonympha hero / Heroringvinge
Heroringvinge som sanker nektar på engsoleie. Heroringvinge forekommer helst på rik, fuktig gressmark i østlige deler av Øst-Norge og indre Oslofjord. Arten er sterkt knyttet til kulturlandskapet og lever gjerne på slåttenger, enger i overgangen mellom våtmark og kulturlandskap og langs artsrike veikanter.
BB 09 0280 / Hirundo rustica / Låvesvale
Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne.
BB_20191103_0363 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av svensk asal.
BB_20191106_0035 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.
KA_05_1_2973
Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr, og 5,8 prosent av Norges landareal er dekket av myr og våtmark. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Det er i all hovedsak de rikeste myrene i lavlandet som er mest truet. Her er det mange brukerinteresser og arealene har vært ettertraktet. Flere av myrene rundt Vardåsen ble grøftet på 1950-tallet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet er at mye av myrarealet har tørket ut og er i ferd med å gro igjen. På bildene ser du et forsøk på å restaurere en av myrene i reservatet. Grøftene tettes igjen for å gjenskape den opprinnelige grunnvannstanden, og oppvoksende smågran fjernes.
KA_151105_25 / Capreolus capreolus / Rådyr
For mange er høsten synonymt med jakt og her er det en spissbukk som har falt for et målrettet skudd fra en jeger. Hunden er fornøyd og river litt i pelsen til rådyret.
KA_090519_0904 / Spongiporus undosus / Bølgekjuke
Bølgekjuke forekommer i gammel gran- osp- og blandingsskog (gjerne på litt bedre boniteter), sjeldnere furuskog. Nedbryter (saprofytt) på læger av særlig gran og osp, men også andre treslag. På bildet vokser den på grovt læger av gran i Hagahogget naturreservat.
BB 12 0234 / Dendrocopos minor / Dvergspett
Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.