Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 3306
BB_20170519_0170
I forbindelse med skogsdrift merkes skog som ikke skal hogges eller der det skal tas andre spesielle miljøhensyn. Her det merket at en gammel sumpskog, kartlagt som verdifull naturtype, som skal spares for hogst for å ivareta biologisk mangfold. Slike hensyn inngår som en viktig del av skogbrukets miljøstertifisering.
BB 08 0074 / Veronica spicata / Aksveronika
Aksverionika (Veronica spicata) er en karplante med hovedforekomst i Norge på kalkberg i indre Oslofjord. Her nærbilde av en plante.
KA_06_1_1353 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke
Den antatt utryddete arten Storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus) ble gjenoppdaget på Romeriksåsenei Styggdalen i 2001. Her ble det gjort flere funn av denne arten og et stort antall andre sjeldne og sårbare arter i en gammel, dødvedrik granskog på høy bonitet. Dette er en type miljø som man antar arten er knyttet til. Den står oppført på den norske rødlista (2006).
BB 09 0364
Kjøring med tunge skogsmaskiner kan medføre sporskader som endrer vannhusholdningen.
SR0_8165
Golfbane med kalkrike tørreng i kantsonene mot omkringliggende skog. Her i gjengroing. Her finnes en rekke krevende arter knyttet til åpen grunnlendt kalkmark.
KA_08_1_1645
Kongshavn naturminne er vernet grunnet sine geologiske verdier. Formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Lokaliteten viser en viktig profil gjennom øverste del av mellomordovicium og underste del av overordovicium. De samme stratigrafiske lagene er representert noe lenger nord ved Lagmannsholmen. De to lokalitetene viser en noe forskjellig utvikling av miljøet og tilhørende fossiler selvom den geografiske avstanden mellom dem er relativt liten. Lokaliteten har høy forskningsverdi. Kilde: Utkast til verneplan for fossilforekomster i Oslofeltet. Fylkesmannen Oslo og Akershus 1985.
BB_20181220_0003
Bildet viser giftboks med rotte- og musegift. Undersøkelser viser at urbane dyr og hunder har urovekkende høye nivåer av rottegift i seg. Dyr som er på toppen av næringskjeden ser ut til å være mest utsatt for miljøgifter og kan ha skadelig høye nivåer i seg.
KA_091104_3130
Torvmoser er en slekt med moser som er veldig vanlig på bl.a. myrer. De tar opp all næring gjennom overflaten og har en evne til å absorbere opp til 20 ganger sin egen vekt i vann. Torvoser er med på å bygge opp myrene våre ved at det bygger seg opp tykke lag med torvmose på arealer med stagnerende vann. Torvmosen produserer et stoff (sphagnan) som er svakt antibiotisk. Tørket torvmose var før også mye brukt til brensel.
BB 13 0581 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg
Jordhumle som sanker nektar på gulflatbelg. Gulflatbelg er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Den er 20–60 cm høy, har finnete blad med bare ett par bladfinner og med slyngtråder, og gule blomster i klase. Gulflatbelg er vanlig i enger, veikanter og småskog over hele landet, opp til 1050 moh. Kilde: Store norske leksikon.
BB 06 0143 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås
Kortnebbgås som raster på ett oversvømt jorde under trekket. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.
KA_05_1_6201
Oppsyn. Askerelva. Semsvannet landskapsvernområde. Høsten 2005.
KA_091028_3192 / Thyrea confusa
Skorpelaven Thyrea confusa er en krevende art knyttet til soleksponerte kalkberg. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker.
KA_100819_5714 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp
Oksetungesopp (Fistulina hepatica) er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær.
KA_161228_1
Kajakpadling i Oslofjorden vinterstid kan by på mange flotte naturopplevelser. Her fra en romjulstur ut fra Sætre i Hurum kommune.
KA_150622_67 / Capreolus capreolus / Rådyr
Brønnøya i Asker har mye natur mellom hyttetomtene og dette er et landskap som rådyra trives i. Bildet viser en rådyrbukk.
BB_20170307_0016
Små biter gummi (granulat) brukes på kunstgressbaner for å gjøre gjør underlaget mykt å spille på. Gummigranulat spres i stor grad til omgivelsene og mye ender i vann, vassdrag og marine miljøer. Det er imidlertid mangelfull kunnskap om hvilke miljøeffekter gummigranulaten har på omgivelsene. Gummigranulat brytes langsomt ned i naturen, kan opptas i næringskjeden og granulat som produseres av resirkulerte dekk inneholder en rekke helse- og miljøfarlige kjemikalier som kan avgis til omgivelsene. Bildet viser snø med gummigranulat som er måket av en kunstgressbane og som kan komme på avveie.
BB 14 0006
En elbill drives av en elektrisk motor, der energien til framdrift lagres i batterier eller hentes fra en brenselcelle. Siden elbiler går på strøm regnes de som mer miljøvennlige enn bensin- og diseldrevne biler, som går på fosile drivstoff og skilller ut klimagasser. Forøvrig er de mye mer stillegående, og lager således ikke støy. Bildet viser en elbil som kjører.
BB 10 0298 / Cortinarius cumatilis / Praktslørsopp
Rik granskog med praktslørsopp og store osper. Praktslørsopp danner vanligvis mykorrhiza med gran i rik lågurtskog i lavlandet. Den har en karakteristisk blåfiolett farge når den er fersk. Arten er en god indikator på verdifulle rike skogmiljøer. Soppen er uspiselig.
KA_120209_0051 / Anser fabalis / Sædgås
Sædgås er en gås som i Norge primært hekker i Finnmark. Den er vanligvis svært sky og hekker på uforstyrrede myrer.
BB 12 0154 / Surnia ulula / Haukugle
Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen. På bildet ser du haukugle som speider etter bytte fra en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.