Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3306

BB 09 0362 / Acer platanoides / Spisslønn

Bilder viser frukter av lønn. Frukten inneholder frøet. Lønnefrukten har vinger som hjelper den å sveve bort fra morplanten med vind. Lønnefruktene kalles «skrueflyvere», og det skjønner vi lett når vi ser en frukt falle ned mot bakken. Frukten er botanisk sett en spaltefrukt, som ved modningen deles i to enfrøete delfrukter, hver med en vinge - den såkalte «nesen». Når delfrukten løsner, begynner den å rotere og fallhastigheten minsker. Derved faller den ikke rett ned under morplanten, men spres lengre bort hvor det kanskje er mer hensiktsmessig å gro på grunn av mindre skygge og konkurranse. Kilde: Naturhistorisk museum

BB 13 0401 / Bombus hortorum / Hagehumle

Hagehumle som sanker nektar på rødkløver, med en synlige pollenkurver på bakerste legg. Rødkløver er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

_SRE8008_2 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

_SRE8008_2 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)

BB_20170615_0026 / Picoides tridactylus / Tretåspett

Tretåspett er en hakkespett knyttet til eldre barskog med mye død ved, hvor den blant annet lever av barkebiller. Bildet viser en unge i reirhullet som blir matet.

BB 09 0215 / Arnica montana / Solblom <br /> Equus caballus / Hest

BB 09 0215 / Arnica montana / Solblom
Equus caballus / Hest

Beitemark med solblom (Arnica montana). Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. For hardt hestebeite kan imidlertid være skadeling for planten og de mange insekter som lever av planten.

BB_20191201_0293 / Pinicola enucleator / Konglebit

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunn og hannfarget fugl som sitter i en einer. Einerbær er en viktig næringskilde for konglebit.

BB_20170914_0016 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Bildet viser stjernetistel i frukt og fnokk med frø som spres med vinden. Bildet er tatt under kontrollerte forhold. Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandenger, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.

BB 10 0514 / Carex pseudocyperus / Dronningstarr

Dronningstarr (Carex pseudocyperus) og nøkkeroseblader. Dronningstarr er knyttet til næringsrik sump, vannkanter og myr i lavlandet på nedre Østlandet. En rekke tidligere kjente forekomster i kulturlandskapet er forsvunnet som følge av grøfting av våt kulturmark og myrer, uttapping av vann, gjenfylling av dammer og bekkeløp. Samtidig blir arten fortsatt funnet på nye steder, i mange tilfeller i nyanlagte vannmiljøer (Artsdatabanken).

BB 12 0060 / Pandion haliaetus / Fiskeørn

Fiskeørna er en sommergjest til Norge, som kommer til landet i april. Ørna helst hekker i gamle furutrær ved fiskerike vann og langs kysten. Her livnærer den seg av fisk som fanges ved stupdykking. Bildet viser en ung fiskeørn på en sittepinne.

BB_20240106_0036

Frostrøyk er en form for tåke som dannes når kald luft strømmer over en varmere vannflate. Den kalde luften tar opp fuktighet fra vannet og blir mettet og så kondensert. Det kan vi se som skydannelse i form av røyk som virvles opp. For at frostrøyk skal kunne oppstå må temperaturforskjellen mellom luft og vann være minst 10 grader. Bildet viser frostrøyk en kald vinterdag i indre Oslofjord.

BB 09 0269 / Fragaria vesca / Markjordbær

Modne markjordbær som bærer bud om fullsommer. Markjordbær er en vanlig flerårig plante i rosefamilien, som er utbredt over store deler av Norge. Den er 10-25 cm høy, har flikete, tredelte blader, hvite blomster og dyprøde, små jordbær med søt smak. Bærene er egentlig små steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries. Markjordbær vokser i ulike typer kulturmark og langs veikanter. Den trives spesielt godt i lite gjødselspåvirket biologisk verdifull kulturmark.

BB 10 0295 / Pinus sylvestris / Furu

Ursvikbukta er en av de viktigste gruntvannsområdene i indre Oslofjord, med med bl.a. en verdifull marin fauna og mange rastende og overvintrende vannfugler. Som i så mange andre gruntvannsområder i fjorden er det anlagt en småbåthavn inne i bukten, som forringer det biologiske mangfoldet. Ytterligere planer for utbygging av området truer kvalitetene.

BB_20180430_0027

Masseutfylling og gravearbeider kan medføre betydelige landskapsinngrep og endringer i vannhusholdning/oppdeming. Bildet viser ulovlig igangsatt grave- og utfyllingsarbedier i et åpent kulturlandskap.

BB_20171105_0052

Biler som er dumpet i naturen er vanlig og representerer et betydelig forsøplings- og foruresningsproblem.

BB 08 0065 / Anguis fragilis / Stålorm

Stålorm (Anguis fragilis) unge under lønneblad. Stålormen er en øgle uten ben. Den påtreffes både i skoger og åpent lende, ofte i kulturlandskapet. Den er tussmørkeaktiv, men kan ofte ses i sola tidlig på våren, senere holder den seg helst skjult om dagen på steder der det er fuktig, f.eks. under veltete trestammer og flate steiner eller i komposthauger.

BB 10 0309 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåke i flukt. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB 10 0410 / Cyanistes caeruleus / Blåmeis <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB 10 0410 / Cyanistes caeruleus / Blåmeis
Sorbus aucuparia / Rogn

Blåmeis er en standfugl som er en flittig gjest på fuglebrettene våre. Under hekkesesongen lever den for det meste av insekter, mens det stort sett er frø som utgjør føden om vinteren.

BB 10 0069 / Arnica montana / Solblom

Solblom (Arnica montana) er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåttemark og beitemark. Slåtteengene på plassen Mikkelsrud har en av landets største forekomster av denne verneverdige planten.

BB_20190526_0162 / Alnus incana / Gråor <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB_20190526_0162 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Boligbygging og utfylling av stein og fremmede jordmasser har forringet en verdifull naturtypelokalitet langs en bekk med gråor-askeskog. Slike inngrep medfører også ofte raskere avrenning, mer erosjon, dårligere vannkvalitet og økt flom nedstrøms.

BB 15 0378 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Prunus domestica / Plomme

BB 15 0378 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Prunus domestica / Plomme

Åkerhumle som sanker nektar på blomstrende plommetre. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.