Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3306

BB_20170305_0015 / Accipiter gentilis / Hønsehauk <br /> Tetrao tetrix / Orrfugl

BB_20170305_0015 / Accipiter gentilis / Hønsehauk
Tetrao tetrix / Orrfugl

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en 1,5 år gammel hønsehauk med uregelmessige horisontale bånd på bryst, som sitter på en utlagt orrhøne.

BB 08 0021 / Natrix natrix / Buorm

Buorm (Natrix natrix) kryper.

BB 09 0166 / Natrix natrix / Buorm

Buorm (Natrix natrix) liker seg i tilknytning til vann, der den kan jakte etter frosk og fisk. Arten forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund.

BB 12 0553 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp

Oksetungesopp er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær.

bb721

Smalmarihånd på rikmyr.

BB 10 0166 / Circus aeruginosus / Sivhauk

Sivhauk er en relativt stor og bredvinget rovfugl med ganske lang hale. Den hekker i store takrør- og dunkjevleskoger ved grunne vann lengst syd i Øst-Norge, på Lista og Jæren. Sivhauk er en utpreget trekkfugl som forlater landet i løpet av september eller eventuelt begynnelsen av oktober og ankommer igjen i april. Arten overvintrer i Afrika. Bildet viser en ungfugl.

BB 09 0202 / Coccothraustes coccothraustes / Kjernebiter

Kjernebiter hunn med tydelig askegrått felt på svingfjærene. Kjernebiteren er en fåtallig hekkefugl i edelløvskog i de sørlige og sørøstre delene av Norge. Mange fugler overvintrer hos oss, mens andre trekker til Mellom-Europa. Arten er lett kjennelig på det ekstremt kraftige nebbet, svart hakelapp og svart tøyle mellom nebb og øye. Kjernebiter har hatt en bestandsøkning de siste 15-20 årene, trolig som følge av klimaendringene. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_170927_5

Aurstadmåsan naturreservat består av en velutviklet konsentrisk høymyr. Strukturene kommer godt til syne i fugleperspektivet.

BB_20260604_0013 / Erinaceus europaeus / Piggsvin

Piggsvin på næringsøk på en plen i skumringen. Piggsvin er en nattaktiv insekteter, som også livnærer seg av meitemark, snegler, egg og fugleunger, mus, frosk og slanger. Når de må forsvare seg, trekker de sammen slik at det tette laget med pigger på ryggen reiser seg. De går i dvale om vinteren.

KA_100616_3859 / Sedum acre / Bitterbergknapp

Bitterbergknapp er en nøysom plante som er vanlig på berg, tørrbakker, grusstrender og andre tørre, åpne områder.

KA_130208_1095 / Equus caballus / Hest

Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.

BB_20240529_0019fokus / Grampus griseus / Arrdelfin

En arrdelfin, eller Rissodelfin som den også kalles, er utbredt i tempererte og tropiske deler av alle verdenshav. Noen individer tekker til kalde hav i sommerhalvåret, og kan en sjelden gang observeres langs Norges kyster. Arrdelfinen er en stor delfinart, som kan bli opptil 4 meter lang og oppnå en vekt på 500 kg. Arten har butt og litt kantet hode, uten «nebb». Fargen er ganske jevn eller flekkete og varierer fra mørkegrå til nesten helt hvit. Arrene, som har gitt arten det norske navnet, er mest sannsynlig merker etter tennene fra artsfrender og skyldes dyrenes måte å omgås sosialt på. Noen arr kan også stamme fra sugekoppene til blekksprut som delfinene har spist. Blekksprut er hovedføde, men kan også livnære seg på krill og ulike fiskearter.

KA_06_1_1409 / Cantharellus cibarius / Kantarell

Soppturer er en fin familieaktivitet om høsten og mange er på jakt etter kantarellen. Det er en av våre beste og mest kjente matsopper. Den dukker opp fra slutten av juni og utover høsten.

bb763 / Strix aluco / Kattugle

Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær. Her sitter en nyutfløyet ungfugl.

BB 15 0329

Flatehogst og påfølgede grøftig av sumpskogen gjør skogmiljøene mer artsfattige og medfører at mange fuktighetskrevende arter blir mindre vanlige. Grøftig utføres vanligvis for å begunstige etablering og vekst av gran.

KA_140702_1244 / Coccinella quinquepunctata / Fem-prikket marihøne <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

KA_140702_1244 / Coccinella quinquepunctata / Fem-prikket marihøne
Knautia arvensis / Rødknapp

Rødknapp kan du oftest finne på tørre enger og vegkanter. Det er en viktig næringsplante for spesielt humler, men også andre insekter.

KA_120710_2900 / Carlina vulgaris / Stjernetistel <br /> Carlina vulgaris longifolia / Stor stjernetistel

KA_120710_2900 / Carlina vulgaris / Stjernetistel
Carlina vulgaris longifolia / Stor stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet

BB 10 0277 / Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Libellen kongeøyenstikker er en av vår største øyenstikkere. Den lever i og langs rent rennende vann i Sør-Norge. Her sttter ett voksent dyr og hviler på en avblomstret engtjæreblom.

BB 14 0232 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

KA_110807_3002

På tur i gammelskogen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.