Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 355
KA_120617_2838 / Platanthera montana / Grov nattfiol
Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn.
SIR_6410
Rødsveve er utbredt i fjelltraktene i Sør-Norge og vokser gjerne i tilknytning til artsrike naturenger i kulturlandskapet. På bildet er den fra en noe baserik beite/slåttemark.
KA_100412_1916 / Cygnus cygnus / Sangsvane
Sangsvanen er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir. Den foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon hvor den har mulighet til å beite på bunnvegetasjonen. Her er den fotografert ved Hornborgasjøen i Sverige som er en viktig rasteplass under trekket nordover på våren og sørover på senhøsten.
KA_100704_5172 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle
Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge.
KA_120617_2836 / Platanthera montana / Grov nattfiol
Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn.
_SRE5073
Storfebeitet mudderbank på leire, langs Selbusjøens bredder, med store forekomster av bl.a den nokså sjeldne pusleplanten firling. Denne forstyrrelsesbetingede naturtypen er generelt svært truet, både av opphørt beite og vannstandsreguleringer.
SR0_7816 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle
Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge. Her ses den i gjengroende eng på skjellsand.
BB 10 0046 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle
Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er meget nær utdøen i Norge.
SIR_1727 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida
Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)
KA_120614_2601 / Platanthera montana / Grov nattfiol
Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. På bildet vises også mye blåfjær, smalkjempe og gulaks.
_SRE8510 / Gentiana purpurea / Søterot
Søterot har rundt 50% av sin globale populasjon i Norge (og én forekomst i Sverige), resten sitter i sentral- og søreuropeiske fjell. Den er begrenset til Sør-Norge fra indre Agder nord til Gudbrandsdalen (Op Ringebu og Vang) og SF Sogn og med noen forekomster i ST Midtre Gauldal. Den kan ha vært mer sammenhengende tidligere, men røttene er blitt samlet til medisinsk bruk i alle fall fra 1500-tallet, trolig enda mye tidligere. Innsamling er fortsatt en trussel. Planten er ekstremt bitter og unngås av dyr på beite. Den favoriseres derfor sterkt ved beiting og går tilbake på grunn av gjengroing når beite opphører. (kilde: www.artsdatabanken.no)
SR0_3955 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida
Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)
_9070282
Storfebeitet kalkfuruskog. Beite var vanlig i kalkskogene våre tidligere og gir halåpne skoger som er gunstig for flere karplanter og sopp. I dag er denne type skjøtsel nesten opphørt.
SR0_7445
Kulturlandskap nord for Totak i Vinje. Landskapet huser også artrike beite- og slåttemarker.
KA_220608_4 / Ovis aries / Sau
Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser sau som har funnet seg ly for sola under en vindskjev busk.
KA_120617_2844 / Platanthera montana / Grov nattfiol
Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. På bildet vises også mye blåfjær, smalkjempe og gulaks.
KA_220608_16 / Ovis aries / Sau
Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser sau som har funnet seg ly for sola under en vindskjev busk.
SIR_6735 / Capra hircus / Geit
Ovis aries / Sau
Geiter på beite i gjengroende eng med mye ugrass. Geiter foretrekker å beite på store urter, busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geitene ned geiterams og mjødurt og hindrer på den måten videre gjengroing.
DSC_4966
Blomstereng på eldre beite. Ugjødslet kulturlandskap er viktig levested for mange krevende og sjeldne karplanter og sopp som blir begunstiget av beite.
BB 11 0498 / Bos taurus / Storfe
Bildet viser elveslette langs elva Åsta med vellutviklet våtmarksvegetasjon og gressbakke. En elveslette er en flat slette langs et elveløp, dannet ved avsetning av sand og grus ved forgreinete elve- og bekkeløp, og som periodevis oversvømmes. Dette er biologisk rike naturmiljøer som er viktige for en lang rekke arter av vannplanter, ferskvannsinsekter og våtmarksfugl. Under store nedbørshendelser og snøsmelting flommer vannet ut over slike sletter og avrenningen videre forsinkes, slik at flomskader kan begrenses nedstøms. Flere av artene som er knyttet til slike miljøer er i dag truet av at miljøene blir ødelagt av ulike typer fysiske inngrep, oppdyrking, vassdragsregulering eller gror igjen. Beite med storfe bidrar til å holde slike miljøer lysåpne. Åsta er et vassdrag som Stortinget har vernet: https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/innlandet/002-18-aasta/
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.
