Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 374
KA_191013_4
Granskogen sett ovenfra en høstdag ved Tverråsen i Finnemarka. Bumlebekken renner gjennom skogen.
KA_170908_5 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.
BB_20250903_0169
De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Undersøkelser i 1995 viste at den samlede forurensningstransporten ut av området ved Muggruva var ca. 800 kg kobber per år. Kilde: Miljødirektoratet
KA_170908_6 / Reynoutria japonica / Parkslirekne
Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.
BB_20210802_0027
Viskibekken er et sidevassdrag til Lønselva, som er en del av Saltdalsvassdraget. Den har sine kilder inne på Saltfjellet. Saltdalsvassdraget er et verna vassdrag.
BB_20201021_0020
Bildet viser høyproduktiv, gran-naturskog med store konsentrasjoner død ved langs en bekkedal på marine avsetninger, der det gjennomføres kartlegging av biologisk mangfold. Dette er et svært verdifullt miljø for rødlistede vedlevende sopparter.
KA_08_1_2125
Elva Litle Gråtåga i Beiarn kommune renner gjennom kalkrik berggrunn i form av marmor. Elva har gravd ut spennende formasjoner.
KA_190515_52 / Thymallus thymallus / Harr
Harr er en fisk i laksefamilien og lever hele livet i ferskvann. Den innvandret til Norge rett etter siste istid og du kan finne den fra Finnmark i nord og til flere av de store vassdragene i sør som Glommavassdraget, Trysilvassdraget og Gudbrandsdalslågen. Med menneskets hjelp har den også spredd seg til Lesjaskogsvatnet og derifra vestover ned i Rauma. Den lever som tidligere nevnt hele livet i ferskvann, ofte i store elver. Den gyter som regel i elver tidlig på våren. Selve gytingen er lik den vi ser hos ørret og laks ved at de «graver» seg gytegroper hvor eggene legges.
BB_20170820_0307
Flatehogd kantsone langs bekkedrag, som tidligere var kartlagt som en verdifull naturtypelokalitet. Hogst av slike områder forringer naturkvaliteter og bidrar til å redusere bekkers evne til å holde tilbake flomvann og begrense erosjon.
KA_160605_44 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling
Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.
KA_190515_51 / Thymallus thymallus / Harr
Harr er en fisk i laksefamilien og lever hele livet i ferskvann. Den innvandret til Norge rett etter siste istid og du kan finne den fra Finnmark i nord og til flere av de store vassdragene i sør som Glommavassdraget, Trysilvassdraget og Gudbrandsdalslågen. Med menneskets hjelp har den også spredd seg til Lesjaskogsvatnet og derifra vestover ned i Rauma. Den lever som tidligere nevnt hele livet i ferskvann, ofte i store elver. Den gyter som regel i elver tidlig på våren. Selve gytingen er lik den vi ser hos ørret og laks ved at de «graver» seg gytegroper hvor eggene legges.
KA_05_1_6485
Isformasjoner langs Askerelva i Semsvannet landskapsvernområde. Gatelykter kaster flott lys på elva.
BB 15 0222
Anleggelse av gjenåpnet bekkeløp i parkmiljø med naturlig rensedam, der det er plantet ut naturlig hjemmehørende våtmarksvegetasjon. Naturlige rensedammer bidrar til å gjøre vannet klarere og renere, ved sedimentering av partikler og plantenes filtrering av av vannet. Bekkelløp og rensedammer regulerer også avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.
BB_20181003_0011
Opfylling av masser kan føre til grunnbrudd og påfølgende skade på inntillliggende natur. Her har grunnbrudd medført omfattende utglidning av masser i et bekkeløp. Elvekanten på den ene siden av bekken er i dette tilfellet hevet med 2 meter.
KA_090922_2820
Hinnebregne er vår eneste bregneart fra hinnebregneslekta. Den er flerårig og vokser i fuktige løvskoger og bekkekløfter på Vestlandet. Den er meget sensitiv for frost og finnes derfor i de ytre deler av Vestlandet.
KA_110817_4201
Dølaelva naturreservat ble vernet i 1992 og er en av våre boreale kystregnskoger og den huser flere sjeldne og utryddingstruede lavarter. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet.
BB 15 0224
Gjenåpnet bekkeløp i bymiljø med terskler, der det er plantet ut naturlig hjemmehørende våtmarksvegetasjon. Tersklene bidrar til å gjøre vannet klarere og renere, ved sedimentering av partikler og plantenes filtrering av av vannet. Bekkelløp med terskler regulerer også avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.
KA_170922_47
Bygging av nye motorveier krever mye areal, noe som fort får konsekvenser for vårt biologiske mangfold. Bildet viser den nye E6 som krysser elva Øla rett nord for Vinstra i Gudbrandsdalen. Langs elva er det flere forekomster av trua arter, bl.a. den sjeldne laven elfenbenslav.
KA_170922_52
Bygging av nye motorveier krever mye areal, noe som fort får konsekvenser for vårt biologiske mangfold. Bildet viser den nye E6 som krysser elva Øla rett nord for Vinstra i Gudbrandsdalen. Langs elva er det flere forekomster av trua arter, bl.a. den sjeldne laven elfenbenslav.
KA_07_1_0906
Urddalen i Osen komune i Sør-Trøndelag er en intakt bekkekløft med gammel kystgranskog. Her finnes flere arter knyttet til boreal regnskog som bl.a. gullprikklav.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.