Ertevikke vokser på berg og i skogkanter, som regel på baserik berggrunn.

Bildet viser Magne Flåten som holder en av fem voksne eremittbiller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Ertevikke er en sjelden erteplante som vokser på berg og i skogkanter, som regel på baserik/kalkrik berggrunn ved Oslofjorden. Her ser vi plantens hvite blomster.

Åkersteinfrø er kjent som et sjeldent og gammelt åkerugras, med enkelte forekomster på kalkrike tørrbakker og berg. Arten har vært i meget sterk tilbakegang og har trolig bare har én gjenværende forekomst i Norge, på Hovedøya.

To spekkhoggere utenfor Senja.

Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter og veg, hovedsakelig på Sørøstlandet.

Rund porelav (Sticta fuliginosa) er en uvanlig lavart som vosker på berg, og tildels på trær, i fuktige naturmiljøer - fortrinnsvis i skog. Den er svært sjelden i Øst-Norge og mindre vanlig i Vest-Norge.

Trådblekklav, Placynthium stenophyllum, vokser direkte på nakent kalkberg eller dolomitt, som oftest på vertikale bergvegger, men kan også vokse på skråstilte svaberg. De fleste lokalitetene er bergvegger inntil ferskvannsstrand, eller berg som stuper rett ned i ferskvann. Andre habitat er lysåpen kalkfuruskog, bjørkeskog, reinrosehei og bekkekløft. De fleste forekomstene er soleksponerte og er vendt i sørlig retning. Alle forekomstene ligger i lavlandet.

Vivendel er en busk som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær og som du kan finne i løvskog, kratt, knauser og berg. I Norge kan du finne vivendel i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.

Blankstorkenebb er knyttet til bergvegger og bergkoller, oftest i skygge, i næringsrik skog. Sør- og vestpå finnes den også ofte på mer åpne berg. Den er mest utbredt i kyststrøk, nord til No Brønnøy. Det har vært antydet tilbakegang senere år. (Kilde www.artsdatabanken.no)

Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter og veg, hovedsakelig på Sørøstlandet.

Rognasal er en krysning mellom rogn og sølvasal og dette er også tydelig å se på bladene som er en mellomting mellom bladene til de to trærne. Treet finnes i tørre skogkanter, krattskog og berg og helst på kalkholdig mark. Rognasal er endemisk for Norden.

Bitterbergknapp er en flerårig og nøysom sukkulent i bergknappfamilien med tett, puteaktig vekstform, som blir 5-10 cm høy. Blomstrene er stjerneforma og gule. Planten er vanlig på berg, tørrbakker, grusstrender og andre tørre, åpne områder.

Skrubbenever (Lobaria scrobiculata) og grynporelav (Sticta fuliginosa) på en skyggefull bergvegg. Dette er mindre vanlige lavarter som vosker på berg, og tildels på trær, i fuktige naturmiljøer - fortrinnsvis i skog. Rund porelav vokser nesten utelukkende i Vest-Norge.

Bitterbergknapp er en flerårig og nøysom sukkulent i bergknappfamilien med tett, puteaktig vekstform, som blir 5-10 cm høy. Blomstrene er stjerneforma og gule. Planten er vanlig på berg, tørrbakker, grusstrender og andre tørre, åpne områder.

Styvede hule asker er viktige kulturminner i det gamle jordbrukslandskapet. Samtidig er de verdifulle livsmiljøer for rødlistede og kravstore insektarter.

Bildet viser Anders Endrestøl, Oddvar Hanssen og Magne Flåten som i 2017 holder på å sette ut fem voksne eremittbiller på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Anders står med et feierkamera og følger med på billenes bevegelser nede i hulrommet i treet.

Åkersteinfrø er kjent som et sjeldent og gammelt åkerugras, med enkelte forekomster på kalkrike tørrbakker og berg. Arten har vært i meget sterk tilbakegang og har trolig bare har én gjenværende forekomst i Norge, på Hovedøya.

Bildet viser Oddvar Hanssen fra NINA som i 2017 holder på å sette ut fem voksne eremittbiller på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Anders står med et feierkamera og følger med på billenes bevegelser nede i hulrommet i treet.

Bildet viser Oddvar Hanssen fra NINA som i 2017 holder på å sette ut fem voksne eremittbiller på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Anders står med et feierkamera og følger med på billenes bevegelser nede i hulrommet i treet.