På kalde, stille vinterdager fører ofte omfattende trafikk til helseskadelig lokal luftforurensing i storbyer. Dette har sammenheng med at varm luft i høyden holder kaldluften nede i dalbunnen i sjakk, og det danner seg ett "lokk" som hindrer sirkulasjon. Her biler som slipper ut eksos i en trafikkert motorvei i ruchtiden i Oslo. Det hjelper desverre lite med bare oppfordring om å la bilen stå.

Humler og veps ligger døde på asfalten etter påkjørsel med biler. Insekter som sanker nektar langs veikanter er svært utsatt for påkjørsler.

På kalde, stille vinterdager fører ofte omfattende trafikk til helseskadelig lokal luftforurensing i storbyer. Dette har sammenheng med at varm luft i høyden holder kaldluften nede i dalbunnen i sjakk, og det danner seg ett "lokk" som hindrer sirkulasjon. Her biler som slipper ut eksos i en trafikkert motorvei i ruchtiden i Oslo.

Humler ligger døde på asfalten etter påkjørsel med biler. Humler som sanker nektar langs veikanter er svært utsatt for påkjørsler.

Filipstad mobilitetspunkt har stasjonsbaserte el-biler og el-sykler som tilbys befolkningen for døgnåpen disposisjon som supplement til andre former for transport i byen. Tilbudet gjør det lettere for flere å ta seg rundt i Oslo uten å bruke privatbil. Fillipstad mobilitetspunkt er en del av Oslo City hup, som er byterminaler for utslipsfri og effektiv transport med gjenbrukte fraktcontainere satt sammen til modulbasserte kontruksjoner. El-lastebilen i forgrunnen tilhører en inntilliggende terminal som sørger for sisteleddslogistikk og har porter for en effektiv omlasting fra semitrailere og store lastebiler til mindre el-lastebiler og el-lastesykler. Terminalene har integrert ladekapasitet for både hurtiglading og nattladning av el-kjøretøy. På grunn av arealknapphet og et ønske om å redusere trafikk i sentrale strøk, er det stadig flere byer og tettsteder som etterspør multihubløsninger.

Filipstad mobilitetspunkt har stasjonsbaserte el-biler og el-sykler som tilbys befolkningen for døgnåpen disposisjon som supplement til andre former for transport i byen. Tilbudet gjør det lettere for flere å ta seg rundt i Oslo uten å bruke privatbil. Fillipstad mobilitetspunkt er en del av Oslo City hup, som er en byterminaler for utslipsfri og effektiv transport med gjenbrukte fraktcontainere satt sammen til modulbasserte kontruksjoner.El-lastebilene i forgrunnen tilhører en inntilliggende terminal som sørger for sisteleddslogistikk og har porter for en effektiv omlasting fra semitrailere og store lastebiler til mindre el-lastebiler og el-lastesykler. Terminalene har integrert ladekapasitet for både hurtiglading og nattladning av el-kjøretøy. På grunn av arealknapphet og et ønske om å redusere trafikk i sentrale strøk, er det stadig flere byer og tettsteder som etterspør multihubløsninger.

Humler ligger døde på asfalten etter påkjørsel med biler. Humler som sanker nektar langs veikanter er svært utsatt for påkjørsler.

Humler ligger døde på asfalten etter påkjørsel med biler. Humler som sanker nektar langs veikanter er svært utsatt for påkjørsler.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Trafikkmaskin i bymiljlø langs ytre ringvei i Oslo. Slike veier medfører ofte betydelige lokale forurensingsproblemer.

Dragehode er en plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og åpent grunnlendt kalkmark. Arten er truet av gjengroing og utbygging.

Pressing og siden metallfragmentering av bilvrak på avfallsanlegg innebærer stor grad av gjenbruk av metaller og er gunstig miljømessig i forhold til primærproduksjon. Tiltaket medfører samtidig noe utslipp.

Pressing og siden metallfragmentering av bilvrak på avfallsanlegg innebærer stor grad av gjenbruk av metaller og er gunstig miljømessig i forhold til primærproduksjon. Tiltaket medfører samtidig noe utslipp.

Trafikkmaskin i bymiljlø langs ytre ringvei i Oslo. Slike veier medfører ofte betydelige lokale forurensingsproblemer.

Dragehode er en plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og åpent grunnlendt kalkmark. Arten er truet av gjengroing og utbygging.

Pressing og siden metallfragmentering av bilvrak på avfallsanlegg innebærer stor grad av gjenbruk av metaller og er gunstig miljømessig i forhold til primærproduksjon. Tiltaket medfører samtidig noe utslipp.

Trafikkmaskin i bymiljlø langs ytre ringvei i Oslo. Slike veier medfører ofte betydelige lokale forurensingsproblemer.