Søkeresultat

Antall bilder funnet: 161

BB_20170806_0338

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0296

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0329

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0283

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0281

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0352_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0281_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB 11 0483 / Tilia cordata / Lind

Bildet viser blader og blomster av småbladlind. Bladene til treslaget lind har hjerteformet bladform.

BB 12 0419 / Quercus petraea / Vintereik

Blader av vintereik. Sommer- og vintereik er svært like treslag. Artene kan skilles på bladenes utseende, bla. ved at vintereik har vesentlig lengre stilk og at alle hovednervene ender i bladlappene. Hos sommereik ender noen av hovednervene i kuktene mellom lappene. Navnet vintereik kommer av at bladene pleier å sitte på kvistene om vinteren. Treslaget er mindre hardfør enn sommereik. Den er vanlig i kyststrøk nord til Sogn og Fjordane.

BB 10 0394 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt <br /> Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt

BB 10 0394 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt
Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt

Blader av kjempeturt dekker bakken i en edelløvskog, og konkurrerer ut all annen vegetasjon. Kjempeturt er en stor, langlevd og flerårig urt, som hører naturlig hjemme i Russland, Sibir og Kaukasus. Arten har klonal vekst og oftest rikelig blomstring og frøsetting. Fruktene vindspres over middels distanser. Arten er kommet inn som hagestaude, særlig i parker og herregårdshager. Arten er nå godt etablert i mange fylker nord til Troms. Det er imidlertid svært stort potensiale, både for ytterligere spredning og fortetning. Kjempeturt er meget ekspansiv der den får fotfeste, både på ulike typer skrotemark, i gjengroende eng, og i ikke altfor mørk, noe næringsrik skog. Den har stor fortrengningsevne, men prefererer ikke noen sårbar eller sjelden naturtype foran andre. Den er sjelden og dekker sammenlagt svært små arealer. Fortrengningseffektene er derfor foreløpig bare lokale. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20180527_0032 / Acer platanoides / Spisslønn

Spisslønn er det eneste viltvoksende lønnetreet i Norge. Spisslønn er et edelløvtre, som trives best i kalkrik jord og på steder med varmt klima. Treslaget har derfor sin 4hovedutbredelse i Sør-Norge, nord til Trøndelag. Blomstringen foregår på bar kvist om våren. Arten kjennetegnes av sine store fliktete blader, med stor fargevariasjon om høsten. Bladene skifter da farge fra grønn, til gul, oransje eller rød.

SR0_8634

Rogn og selje i høstprakt

BB_20180527_0039 / Tilia cordata / Lind

Bladene til treslaget lind har hjerteformet bladform. Like etter at de har sprunget ut på forsommeren har de lysgrønn farge.

BB_20170915_0047

Geitved er en 2-4 m høy, bladfellende busk eller lite tre med en kraftig og ofte kroket stamme og korte, tykke og stive greiner. De blanke bladene er 3-7 cm lange, ovale og lette å kjenne igjen på den sagtannete kanten og de tydelige bueformede nervene. Geitved har en sørøstlig utbredelse og finnes spredt på Østlandet og langs Sørlandskysten. Geitved vokser helst på solåpne, tørre og steinete steder i skog, skogbryn, kratt og hager, og planten foretrekker kalkholdig jord. Kilde: Urtekildens planteleksikon