Søkeresultat

Antall bilder funnet: 183

SIR_0322

Steinvika naturreservat har store kvaliteter knyttet til sjeldne lav på eksponerte kalkberg. Men forekomstene er truet av gjengroing av busk og kratt.

KA_180616_92 / Calopteryx splendens / Blåbånd-vannymfe

Blåbåndvannymfa er en art som stiller store krav til sitt leveområde. Den finnes gjerne ved små elver eller kraftige bekker som renner gjennom jordbrukslandskap med leirgrunn. Ofte kan den trives selv om jordet er dyrket helt ned til leveområdet. Den vil helst ha åpne kantsoner, da både larvene og de voksne vannymfene liker sol og varme. Dersom kantsonene vokser igjen med busk og kratt, forsvinner også blåbåndvannlarvene. De voksne insektene sitter gjerne på vannplanter og soler seg eller de patruljerer opp og ned vassdraget på jakt etter insekter. Arten skilles fra den mer vanlige blåvingevannymfe ved den mørke blå stripen på vingen.

BB_20240630_0009 / Lonicera periclymenum / Vivendel

Vivendel er en busk og klatreplante med motsatte elliptiske blad, som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær. Da har tette samlinger av ganske store, gulhvite blomster som dufter sterkt på kvelds- og nattetid for å lokke til seg nattsvermere som pollinatorer. Vivendel lever i løvskog, kratt, knauser og berg og er utbredt fra i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.

BB_20240701_0103 / Lonicera periclymenum / Vivendel

KA_220608_13 / Ovis aries / Sau

Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser sau som har funnet seg ly for sola under en vindskjev busk.

BB_20221010_0001 / Swida alba / Sibirkornell

Sibirkornell er en opptil 3 m høy busk som formerer seg seksuelt med frø. Arten kommer fra Øst-Russland og Nord-Asia. Sibirkornell er innført til Norge som prydplante fra andre halvdel av 1800-tallet og plantet i hager, parker og veiskråninger. Den er særlig robust i de vinterkaldere delene av landet. Fruktene er saftige og spres effektivt med fugl, potensielt over lange avstander. Den spres også gjennom hageutkast og sannsynligvis også vegetativt med rotslående greiner. Arten har et stort invasjonspotensial. Sibirkornell kan danne tette kratt, som effektivt konkurrerer med annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken. Sibirkornell og alaskakornell ligner veldig på hverandre. Bildet viser høstblader av det som sannsynligvis er sibirkornell.

bb605 / Daphne mezereum / Tysbast

Tysbast (Daphne mezereum) er en busk med fiolette blomster som springer ut på bar kvist tidlig om våren. Den vokser helst i skog på litt næringsrik jord.

KA_220608_3 / Ovis aries / Sau

BB_20170918_0116 / Cotoneaster bullatus / Bulkemispel

Bulkemispel er en opptil 5 meter høy langlevd busk med stor bærproduksjon som stammer fra Kina. Bladene er ganske store og har nedsenkete nerver, noe som gjør at bladene får en bulkete form. Arten var en meget populær hagebusk, trolig på 1900-tallet, men er nå forbudt å plante og omsette til videre dyrkning fordi den er vektor for sjukdommen pærebrann på ville og dyrkete frukttrær. Arten har likevel regelrett eksplodert ut i norsk natur siden 1980. Arten er nå solid etablert i alle kystfylker nord til og med Sør-Trøndelag. Arten har et stort potensiale for videre lokalspredning og fortetning, sjøl om dyrkningen i hager nå langt på vei er opphørt. Bulkemispel etablerer seg i en lang rekke kratt- og skogtyper. Den fortrenger andre busker, etablerer et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har slikt, kan tenkes å forstyrre balansen mellom planter med saftige frukter og de fugler som utnytter og sprer dem, og den er vektor for en alvorlig plantesykdom (pærebrann). Kilde: Artsdatabanken.

BB 09 0138 / Phedimus spurius / Gravbergknapp <br /> Syringa vulgaris / Syrin

BB 09 0138 / Phedimus spurius / Gravbergknapp
Syringa vulgaris / Syrin

Spredning av fremmede hagearter og hyttebygging er de største trusselen mot den unike engvegetasjone som finnes på øyene i Oslofjorden. Enkelte hageplanter, som opprinnelig ble plantet inntil hyttene, sprer seg ofte effektivt ut i omkringliggende natur. Her er syrin og og en fremmed bergknappart i ferd med å erstatte artsrik kalkrik engevegetasjon med bl.a. den rødlistede ansvarsarten dragehode. Her en ung busk av den fremmede hageplanten syrin. Syrin har evne til å bre seg utover ved rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster. På øyene i indre Oslofjorden har syrin i stor grad erstattet biologisk verdifull engvegetasjon.

BB 07 0177 / Carduelis cannabina / Tornirisk

Tornirisk er en relativt liten fink som minner om gråsisik, men har ustreket mørk kanelbrun rygg og tydelig hvit vingeflekk. Hannen har rødfarget bryst og panneflekk. Den hekker kyst- og kulturlandskap i lavlandet på Øst- og Sørlandet, og videre langs kysten nord til Helgeland. Torinirisk er en trekkfugl som overvintrer fra Sørvest-Europa til Nord-Afrika. Bildet viser en tornirisk hann i en busk.

KA_220608_71 / Berberis thunbergii / Høstberberis

Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning. Kilde: www.artsdatabanken.no

SIG_6438 / Cotoneaster laxiflorus / Svartmispel

Svartmispel er en sjelden busk som trives i bratte skrenter på kalkgrunn i indre Oslofjord.

BB 10 0511 / Frangula alnus / Trollhegg

Trollhegg er en busk eller et lite tre som blir 2-6 meter høyt. Bladene er glatte, blankt grønne og helrandete, med med sterkt framtredende nerver på undersiden. Fruktene er ertestore bær som skifter farge fra grønt over rødt til svart. Både fruktene og den friske barken er giftig. I Norge er arten vanlig i kratt og løvskog i lavlandet i den sørlige delen av landet, og finnes nordover til Nordland. Urtekildens planteleksikon, Wikipedia

KA_170908_16 / Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel

Sprikemispel er en langlevd flerårig busk på rundt 2 meters høyde som stammer fra Kina. Den har rikelig frøformering. Fruktene spres med fugl. Arten ble innført som hagebusk på 1900-tallet, med meget rask ekspansjon fra slutten av 1900-tallet, Den invaderer en lang rekke skogtyper, skogkanter, kratt og åpen, grunnlendt mark. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Kilde: Artsdatabanken.

SIG_6467 / Cotoneaster laxiflorus / Svartmispel

Svartmispel er en sjelden busk som trives i bratte skrenter på kalkgrunn i indre Oslofjord.

KA_120710_2864 / Aleuroviggianus halperini

Alpegullregn er en femmed busk i ertefamilien som danner blomster i lange klaser. Planten er svært problemarisk enkelte steder, fordi den sprer seg ut i naturen danner tette bestander som konkurerer ut annen buskvegetasjon. Dette gjelder spesielt på øyene i Oslofjorden. Bildet viser fruktene til alpegullregn, belger.