Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025, med risiko for skade på bygninger. Slike hendelser har meget store økonomiske konsekvenser.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil forårsake oversvømmelser, særlig i urbane områder med mye harde flater. Bildet viser hvilke problemer som oppstår for trafikken når en vei fyller seg med vann i forbindelse med ekstremnebør i Oslo i august 2023. Slike hendelser skader også ofte infrasruktur og bygninger.

Brunlangøre (tidligere langøreflaggermus) er en ganske vidt utbredt i Sør-Norge opp til omtrent Nord-Trøndelag. Arten yngler i kirker og andre bygninger og hule trær. Ynglekoloniene består vanligvis av 10-50 hunner og endel hanner. Brunlangøre er vanlig å finne overvintrende i gruver og fort/bunkerser i Norge. Arten trekker ikke.

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil forårsake oversvømmelser, særlig i urbane områder med mye harde flater. Bildet viser hvilke problemer som oppstår for trafikken når en vei fyller seg med vann i forbindelse med ekstremnebør i Oslo i august 2023. Slike hendelser skader også ofte infrasruktur og bygninger.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Solcellepannel på tak av nye handelsbygg i Bamble. Stadig flere bygninger får solcellepanneler på tak og vegger, noe som bidrar til å dekke viktige deler av energibehovet. Norge er en av de største leverandørene av råmaterialet til solceller, som er sislisium.

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil forårsake oversvømmelser, særlig i urbane områder med mye harde flater. Bildet viser hvilke problemer som oppstår for trafikken når en vei fyller seg med vann i forbindelse med ekstremnebør i Oslo i august 2023. Slike hendelser skader også ofte infrasruktur og bygninger.

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil forårsake oversvømmelser, særlig i urbane områder med mye harde flater. Bildet viser hvilke problemer som oppstår for trafikken når en vei fyller seg med vann i forbindelse med ekstremnebør i Oslo i august 2023. Slike hendelser skader også ofte infrasruktur og bygninger.

Asbestmaterialer ble tidligere brukt i bygninger og installasjoner og finnes fortsatt i en rekke bygg. Asbest kan lede til flere alvorlige sykdommer, for eksempel kreft. Risikoen for å bli eksponert for asbest er størst i forbindelse med vedlikehold eller byggearbeider på eldre bygg. her pågår renovering av en garasje med asbestholdig materiale.

Brunrotte er en gråbrun og stor smågnager med en kroppslengde på ca. 25 cm og en halelengde på ca. 20 cm. Arten stammer opprinnelig fra tempererte deler av Asia, men har spredt seg med menneskene og er i dag utbredt over nesten hele verden. Brunrotte trives i kjellere, i kloaken, på søpplefylllinger og andre steder der det kastes mat. Den regnes som et alvorlig skadedyr, som spiser mye lagret mat, skader bygninger, møbler, elektriske anlegg, rørledninger mm. og potensielt sprer sykdommer.

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025, med risiko for skade på bygninger. Slike hendelser har meget store økonomiske konsekvenser.

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025, med risiko for skade på bygninger. Slike hendelser har meget store økonomiske konsekvenser.

Vannflaggermus som speilser seg, under typisk jakt etter insekter lavt over stille vannflate. Arten er lett å påvise under slike forhold. Denne flaggermusarten er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger.

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025, med risiko for skade på bygninger. Slike hendelser har meget store økonomiske konsekvenser.

Vannflaggermus er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Arten er lett å påvise når den jakter på en artstypisk måte lavt over stille vannflater. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger. Vannfaggermus er vanlig overvintrende i gruveganger i Norge, som på bilde. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske vannflaggermus trekker bort om vinteren. Bildet viser ett dyr i dvale. På grunn av høy luftfuktighet har det dannet seg kondens på pelsen, som gjør at pelsen virker lys på ryggen.

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser fugl som samler reirmateriale.

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser en fugl som fanger insekter over ett vann.

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser fugl som samler reirmateriale.

Skjeggflaggermus finnes spredt i lavlandet i Sør-Norge. Bildet viser en sannsynlig skjeggflaggermus. Arten er imidlertid svært vanskelig å skille i felt fra den nesten identiske skogflaggermusa. Noen få ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 20-70 hunner, blant annet i hule trær og i bygninger. De blir relativt ofte funnet overvintrende i gruveganger, slik som her hvor den henger i et borehull. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske skjeggflaggermus trekker.