Søkeresultat

Antall bilder funnet: 72

BB_20200822_0063 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt

Froskebitt er en vannplante som i Norge har få og fluktuerende forekomster, knyttet til utsatte vannmiljøer. Arten er funnet svært spredt i noen få dammer, tjern og stilleflytende elver, hovedsakelig sør i Øst-Norge. Den forekommer i middels eutroft til eutroft ferskvann og anses som tolerant overfor eutrofiering. Flere av forekomstene er dammer og små tjern som er utsatt for drenering og gjenfylling.

BB_20210622_0841

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr. Myrene har imidlertid i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Dette har gått hardt ut over artsmangfoldet knyttet til myr. Bilde viser del av myrområde som har vært grøftet og dyrket opp.

BB_20200822_0018 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt

BB_20200822_0070 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt

BB_20210622_0848

BB_20200822_0008 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt

BB_20200822_0041 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt

SIR_6122 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt

Froskebit (Hydrocharis morsus-ranae) har få og fluktuerende forekomster, knyttet til utsatte naturtyper. Arten er funnet svært spredt i 9-10 dammer og tjern her i landet Froskebit forekommer i middels eutroft til eutroft ferskvann og anses som tolerant overfor eutrofiering. Flere av forekomstene er dammer og små tjern og utsatt for drenering og gjenfylling.

BB_20200822_0035 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt

BB_20200822_0124 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt

BB_20200822_0026 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt

Froskebitt og vannløper. Froskebitt er en vannplante som i Norge har få og fluktuerende forekomster, knyttet til utsatte vannmiljøer. Arten er funnet svært spredt i noen få dammer, tjern og stilleflytende elver, hovedsakelig sør i Øst-Norge. Den forekommer i middels eutroft til eutroft ferskvann og anses som tolerant overfor eutrofiering. Flere av forekomstene er dammer og små tjern som er utsatt for drenering og gjenfylling.

KA_140716_2 / Cirsium oleraceum / Kåltistel

Kåltistel vokser i fuktig bar- og blandingsskog, flommarkskog, grøfter, eng- og åkerkanter på indre Østlandet, vesentlig fra Elverum og Åmot kommuner vest til Nordre Land. Den er noe utsatt for grøfting/drenering og hogst. Kilde: Artsdatabanken.no

BB_20191020_0059

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Denne myra har ble grøftet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet var at mesteparten av myrarealet tørket ut og vokste igjen med skog. Bildet viser området like etter gjennomført restaureringstiltak, der det er fjernet skog som ligger i tømmerlunder og lagt ut voller som holder på vannet, slik at området får tilbake sin opprinnelige grunnvannstand. Restaurering av myr bidrar til å gjenstape verdifulle våtmark, forebygge flom og binde karbon, og er således både et viktig tiltak for ivaretagelse av biologisk mangfold og et vikitg klimatiltak.

BB 09 0162 / Symphoricarpos albus / Snøbær

Utbygging helt inntil bekker, våtmarksområder og andre verdifulle naturområder forringer ofte områdenes biologiske kvaliteter direkte eller direkte. Drenering, hogst eller spredning av hageplanter er eksepler på forhold som gjerne i tilknytning til slike miljøer. Her er det plantet snøbær, som står i fare for å spre seg ut i naturområdene og konkurere ut opprinnelig vegetasjon.

KA_05_1_2973

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr, og 5,8 prosent av Norges landareal er dekket av myr og våtmark. Myr har i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Det er i all hovedsak de rikeste myrene i lavlandet som er mest truet. Her er det mange brukerinteresser og arealene har vært ettertraktet. Flere av myrene rundt Vardåsen ble grøftet på 1950-tallet for å bedre forholdene for skogbruket. Resultatet er at mye av myrarealet har tørket ut og er i ferd med å gro igjen. På bildene ser du et forsøk på å restaurere en av myrene i reservatet. Grøftene tettes igjen for å gjenskape den opprinnelige grunnvannstanden, og oppvoksende smågran fjernes.

KA_140716_3 / Cirsium oleraceum / Kåltistel

BB_20240811_0049

Langgrunne strandområder langs kysten er biologisk rike områder og viktige for en lang rekke artsgrupper, som karplanter og vannfugl. Slike områder er f.eks. betyndningsfulle for hekkende og rastende vadefugler under trekket. Bildet viser en stor strandeng og mudderbukt med verdifull flora og rikt fugleliv på Andøya. En vei som er bygget gjennom området har forringet lokaliteten. I tillegg til at slike inngrep fører til arealbeslg og oppdeling av naturområder i mindre deler, fører de ofte også til hydrologiske endringer (f.eks. uttørking, drenering og endringer i tidevannets påvirkning), endringer i vekstvilkår, etablering og spredning av fremmede arter og forstyrrelse.