Tuet køllesopp er forholdsvis vanlig i beitemark og løvskog i stor deler av landet.

Gullkronene naturreservat er et populært turområde for befolkningen rundt Tønsberg. Det er fredet som naturreservat, men bærer tydelig preg av tradisjonene med parkrettet skjøtsel fra helt tilbake til 1600-tallet. Gullkronene tilhører Jarlsberg Hovedgård.

Bekkekløft med gammel skog og døde trær gir viktige livsvilkår for mange fuktighetskrevende lav- og mosearter og kravstore insekt og sopparter avhengig av død ved og gamle trær. Variert treslagsammensetning og kalkrik berggrunn, slik som her langs Lysakerelva, bidrar til å øke artsrikdommen ytterligere.I forgrunnen en liggende død stokk med rødrandkjuke.

Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.

Blomsterstry er en lav som vokser på greiner av spesielt eik, og gjerne høyt oppe i trekronen, men også andre løv- og bartrær langs kysten. Kjennetegnes ved de skålformede apotheciene. Laven forekommer i glissne edelløvskoger med kontinuitet i tresjiktet.

Biolog som undersøker en grov, gammel alm for sjeldne og truede sopp og lavarter.

Gullkronene naturreservat er et populært turområde for befolkningen rundt Tønsberg. Det er fredet som naturreservat, men bærer tydelig preg av tradisjonene med parkrettet skjøtsel fra helt tilbake til 1600-tallet. Gullkronene tilhører Jarlsberg Hovedgård.

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

Omsetning av tømmer i Moss havn. Transport av tømmer mellom land innebærer en stor risiko for spredning av fremmede uønskede arter som følger med på lasset. Import av tømmer til Norge kan således være en inngangsport for fremmede arter som kan true norsk natur.

Ljanselva er en av få intakte bekkedaler i Oslo, med rike og frodige løvskoger. Området er regulert til spesialområde naturvern etter plan- og bygningsloven.

Legepestrot er en gammel medisinplante som er blitt en problematisk fremmed art. Planten blir spredt med biter av jordstengelen, gjennom bl.a. kasting av av hageavfall fra hager og forflytning av jordmasser o.l. Legepestrot brer seg utover med et kraftig system av jorstengler og røtter som etterhhvert kan kollonisere store arealer. Bladene, som kan bli en meter høye og nesten like brede, danner et tett bladdekke som skygger ut alle andre planter. Arealer som blir invadert av legepestrot blir derfor fort ganske artsfattige. Arten er frotsatt spartsomt forekommende men er i betydelig spredning. Kilde: Artsdatabanken

Frodige løvskoger langs elver er et verdifulle miljøer for mange fuktighetskrevende lav- og mosearter. Gammel skog bidrar til å øke mangfoldet.

Det er vakkert i vårskgen når det er et tett teppe av hvitveis.

Rik og frodig hasselskog der lungenever (Lobaria pulmonaria) dekker stammene er et sjeldent og verdifullt miljø. Strutseving (Matteuccia struthiopteris) i forgrunnen.

I gammel almeskog kan stammene være helt dekt av mose- og lavarter. Dette er et viktig livsmiljø for rødlistede arter.

Løvskog i Åstad naturreservat som ligger i underkant av Skaugumsåsen i Asker.

Kjernebiter på mosegrodd rot. Kjernebiteren er en fåtallig hekkefugl i edelløvskog i de sørlige og sørøstre delene av Norge. Mange fugler overvintrer hos oss, mens andre trekker til Mellom-Europa. Arten er lett kjennelig på det ekstremt kraftige nebbet, svart hakelapp og svart tøyle mellom nebb og øye. Kjernebiter har hatt en bestandsøkning de siste 15-20 årene, trolig som følge av klimaendringene. Bildet er tatt på foringsplass.

Pukkelrygget rovflue er tidligere funnet på lokaliteter langs kysten fra Østfold til Agder. Det er også rapportert et innlandsfunn fra Odalen i Hedmark. Til nå er det nyeste funnet av arten rapportert fra Hokksund i 1963. Sommeren 2008 ble den så funnet i området Gjeskefjellet i Drangedal kommune av Arne Laugsand. Arten ble fanget på hogstrester av furu. I tillegg finnes det områder med edelløvskog i nærheten (eik), som er det naturlige habitatet for arten. Som de fleste andre rovfluer er pukkelrygget rovflue et grådig rovdyr som fanger og dreper andre insekter. Disse byttedyrene er gjerne større en rovflua selv, for eksempel gresshopper og øyenstikkere. Rovfluene kan sammenlignes med landeveisrøvere og sitter ofte på utkikksplasser og speider etter byttedyr. Når byttedyrene passerer flyr de raskt ut og fanger dem. Rovfluene stikker hull på insektene og sprøyter inn en blanding av enzymer og gift. Denne blandingen dreper byttet raskt og rovflua kan så suge ut det oppløste innholdet av byttedyret. Ulikt mange andre fluer er begge kjønn rovdyr. Rovfluene trives best i varme omgivelser og er vanligvis kun aktive i solskinn. Bildet er fotografert fra privat belegg i samlingen til Arne Laugsand. Kilde:BioFokus.no/Øivind Gammelmo.

Fagerkjuke forekommer i blandingsskog, løvskog og edelløvskog der den er nedbryter av godt nedbrutt død ved av en rekke ulike treslag. her er den fotografert på en grov furulåg.

Kjernebitere og grønnsisik som letter. Kjernebiteren er en fåtallig hekkefugl i edelløvskog i de sørlige og sørøstre delene av Norge. Mange fugler overvintrer hos oss, mens andre trekker til Mellom-Europa. Arten er lett kjennelig på det ekstremt kraftige nebbet, svart hakelapp og svart tøyle mellom nebb og øye. Kjernebiter har hatt en bestandsøkning de siste 15-20 årene, trolig som følge av klimaendringene. Bildet er tatt på foringsplass.