Søkeresultat

Antall bilder funnet: 265

BB_20160624_0026 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg <br /> Trifolium hybridum hybridum / Alsikekløver <br /> Trifolium pratense / Rødkløver <br /> Trifolium repens / Hvitkløver

BB_20160624_0026 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg
Trifolium hybridum hybridum / Alsikekløver
Trifolium pratense / Rødkløver
Trifolium repens / Hvitkløver

Naturlige blomsterenger er viktige miljøer for pollinerende insekter i bymiljøer. Bildet viser en fargerik eng dominert av kløverplanter inntil forskningsparken ved Blindern i Oslo. Her er det bl.a. funnet to truede humlearter.

BB 12 0441 / Hesperis matronalis / Dagfiol

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

SIG_9208

Urterik eng med blåkoll, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.

SR0_7551 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Orkideen brudespore i artsrik eng. Leveområdet for brudespore er blitt sterkt innskrenket i senere tid fordi slåtte- og beiteenger på baserik grunn i låglandet er omtrent forsvunnet. Her er den avbildet på en verdifull restlokalitet med artsrik slåttengvegetasjon. Den hvite harerug ses også.

BB_20220703_0027 / Lathyrus palustris / Myrflatbelg

Myrskolm eller myrflatbelg, som den også heter, er en flerårig urt med noe klonal veks.. Arten er utbredt i fuktig eng, sump, fuktig kratt og på vasskanter, oftest på noe næringsrik grunn. Utbredelsen omfatter to underarter som hhv finnes i lavlandet på Østlandet og Trøndelag, og i Nordland, Troms og Finnmar. Utbredelsen er kraftig fragmentert, med stort sett små, isolerte og sårbare delpopulasjoner og pågående tilbakegang. Kilde: Artsdatabanken.

SIR_1809 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

_SRE0032 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyrbukk (Capreolus capreolus) beiter på eng tidlig vår.

SIR_1715 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

SIR_1715 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)

SR0_7932

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Her får en skoleklasse prøve ljåslått og hesjing på gamlemåten. Her slås en liten eng på Øyan i Tinn, engen er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

SR0_7421 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd

Orkideen flekkmarihånd i fattig, men artsrik eng.

BB 09 0137 / Syringa vulgaris / Syrin

Spredning av fremmede arter og hyttebygging er de største trusselen mot den unike engvegetasjone som finnes på øyene i Oslofjorden. Her en ung busk av den fremmede hageplanten syrin som har etablert seg på en eng med svært verdifull og artsrik vegetasjon. Syrin har evne til å bre seg utover ved rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster. På øyene i indre Oslofjorden har syrin i stor grad erstattet biologisk verdifull engvegetasjon.

BB_20230615_0002 / Lathyrus palustris / Myrflatbelg

BB_20160616_0011 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB_20160616_0011 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Trifolium pratense / Rødkløver

Naturlige blomsterenger er viktige miljøer for pollinerende insekter i bymiljøer. Bildet viser en eng dominert av prestekrage og rødkløver langs havnepromenaden i Oslo by. Oslo Rådhus i bakgrunnen.

SR0_7835

Raking og hesjing av artsrik eng etter slått.

BB 15 0629 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Bildet viser tidligere gressplen, som har blitt en eng dominert av prestekrage fordi man har latt være å klippe den som plen.

SR0_7816 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge. Her ses den i gjengroende eng på skjellsand.

DSC_0569 / Hygrocybe quieta / Rødskivevokssopp

Rødskivevokssopp (Hygrocybe quieta) vokser på ugjødslede eng og beitemarker, og i rike kalkpåvirkede bjørkeskoger som på bildet.

KA_150709_32

Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet.

SIG_9216 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

Urterik eng med storengkall, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.

BB_20200719_0364 / Campanula rapunculoides / Ugrasklokke

Ugrasklokke er utbredt i store deler av Europa, men er fremmed i Norge. Arten er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, og spres i tillegg med sterk klonal vekst med jordstengler. Frøene spres nokså passivt fra stive stengler (ballist). Den er meget vanlig på kulturmark og sterkt forstyrret mark, særlig i gjengroende eng, på veikanter og i hager, men går i liten grad inn i mindre påvirkete naturtyper. Ugrasklokke er først dokumentert fra 1820-årene, og har trolig kommet inn i landet med såfrø og transportmidler. Arten begynte raskt å ekspandere og har økt fram til i dag. Den fortrenger andre karplanter der den etablerer seg, men dette skjer hovedsakelig på sterkt endret fastmark og er ikke kjent å påvirke sårbare arter. Kilde: Artsdatabanken.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.