Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1514

KA_100925_7703 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en stor og flott bukk som viser seg frem for simlene.

_7051191 / Eriophorum scheuchzeri / Snømyrull

Snøull Eriophorum scheuchzeri er en flerårig urt. Arten er knyttet til myrer, flommark og våte snøleier, i hovedsak i fjellet, men også i dalførene. Nye klimaframskrivinger forutsier økte temperaturer, forlenget vekstperiode, økt nedbør, og mer ustabilt vær og hyppigere ekstremvær i store deler av landet i kommende tiår. Dette vil ha store konsekvenser for planter, særlig i fjellet og nordpå, med heving av skoggrenser og forflytting av vegetasjonsbelter oppover og nordover. Snøull er derfor rødlistet.

PC100933

Utsikt langs langs dalførene i Tinn med Gaustatoppen i bakgrunnen.

KA_090214_0264

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er tatt på Steinflybrean rett under Steinflytinden.

KA_100926_7926 / Rangifer tarandus / Rein

KA_140615_5042 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en gruppe med polarlomvi sittende i fjellveggen på Kong Haakons Halvøy nordvest på Spitsbergen.

BB_20200925_0012

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier. Bildet viser en hjullaster som dumper ikke brukbar stein fra skiferbruddet.

KA_100926_7956 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. All slåssingen tar hard på og litt hvile kommer godt med i løpet av dagen.

KA_120406_3862

Utsikt over hyttefeltet ved Fondsbu en vinternatt i påsken. Fondsbu turisthytte i senter av bildet.

BB 11 0168

Steinbrudd med tilhørende steinfyllinger er irreversible tiltak, som kan medføre store landskapsinngrep i vårt natur- og kulturlandskap. Naturmiljøet og vegetasjonen endres totalt.

KA_140731_1188

To barn på tur på Juvflye ved Juvasshytta.

P4121399 / Rangifer tarandus / Rein

Beitende villrein på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.

KA_090214_0241

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra Steinflybakkan med utsikt over Kalvehøgde.

KA_06_1_1187

Stien som går langs fjellryggen forbi Litlverivatnet er en populær rute inn i Rago nasjonalpark. Her ser en brua over Litlverivassforsen hvor en fisker er på vei hjem.

KA_06_1_1133

Skyer som driver over fjellene.

SIG_5706

Vinterstemning i fjellskogen.

BB 11 0132 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser voksen fjellrev med sin lyse "hvitrev"-hvalp.

BB_20160718_0015

En hengende isbre som har smeltet tilbake. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB 13 0192 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser to voksne moskuser som er i ferd med å krysse en elv.

KA_140730_1117

Endelig fast fisk i et av vannene i Jotunheimen. Bildet er fra Gravdalen og en gutt har fått på en fin ørret.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.