Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1514

KA_220226_10

Kiting på vinteren har blitt en veldig populær aktivitet for mange. Muligheten for å forflytte seg raskt og langt kun ved hjelp av vind har gjort mange fjellområder langt mer tilgjengelig enn tidligere og det har også sine negative konsekvenser. Konflikten mellom kitere og reinsdyr er reell. Hardangervidda er ett av områdene som er populært for kiting og da spesielt langs riksveg 7 nord på vidda.

KA_090715_1690 / Luscinia svecica / Blåstrupe

Blåstrupe er en vakker trekkfugl som hekker i fjellbjørkeskogen og vierbeltet opp mot fjellet. Den kalles også "Nordens nattergal" pga. sin kraftige og vakre sang. Her er en ungfugl fra årets kull fotografert.

KA_100925_7746 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en bukk som passer på en av simlene.

KA_06_1_1161

Her ser en ned mot starten av Storskogdalen og Rago nasjonalpark. Bildet er tatt fra Nordskaret. Ruten gjennom Nordskaret er en populær turistrute inn i nasjonalparken. Fossen i bakgrunnen er den kjente Litlverivassforsen som renner ut fra Litlverivatnet.

KA_090214_0258

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra Steinflybakkan med utsikt over Valdresflya og Heimdalshøe.

BB 11 0188

Paragliderpilot som tar av fra en fjellkam i en slalombakke. Paraglideren er en videreutvikling av fallskjermen. En paragliderpilot kan benytte termikk (oppvinder) og luftstrøm ved en åsside til å holde seg oppe. Piloten kan da fly i flere timer og legge bak seg en distanse på flere mil, noe som gir helt spesielle naturopplevelser. En paraglidervinge består av tøymateriale knyttet sammen til en form som en rekke av celler. Piloten er tilkoblet under vingen via et nettverk av liner. Piloten er spent fast i seletøy og kan bytte mellom sittende og stående posisjon.

bb747

Isbre som sprekker opp i den den møter kysten i en fjordarm på Svalbard. Klimaendringene har ført til omfattende smelting og kalving av isbreer.

KA_100926_7833 / Rangifer tarandus / Rein

KA_160306_98 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en ku med kalv.

BB 13 0195 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en moskusku med sin kalv i fjellandskap og elv i bakgrunnen.

KA_180225_41

Skiløpere på topptur til en lokal topp en flott vinterdag. Skyene ligger lavt og tidvis er en over skydekket. Målet er en lokal topp.

BB_20170630_0888 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en store bestander med sandpupin i kanten av et hyttefelt i fjellbjørkeskogen. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_230930_38 / Ovibos moschatus / Moskusfe

P3091273 / Rangifer tarandus / Rein

Beitende villrein på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.

KA_170924_234 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa. Her er den fotografert om høsten på Sognefjellet.

KA_180217_41

En skiløper står like under toppen av Holmevassnatten og nyter utsikten.

BB 08 0087

Skigåing i vinterfjellet.

KA_090726_1772

På vei ut til Lundeura på fugleøya Runde. Tusenvis av lundefugl har tilhold i den gjennomhullede fjellskråningen. På toppen av Lundeura er det et populært utsiktspunkt for alle de tilreisende turistene.

SR0_6185-4 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein

Beitende villrein en kald januardag på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.

SIG_1490

Barn på tur på Hardangervidda.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.