Søkeresultat

Antall bilder funnet: 449

bb808 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmure (Drymocallis rupestris) finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

BB_20200801_0561 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

Gul hornvalmue er en to til flerårig urt med gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus noen få steder langs kysten i Sørøst-Norge. Gul hornvalmue er forsvunnet fra mange av sine tidligere kjente forekomster og er totalfredet i Norge. Bildet viser gul horvalmue på rullesteinstrand.

KA_06_1_0814 / Epipactis palustris / Myrflangre

Myrflangre er en sjelden orkidee som vokser på myrer og våte enger på kalkrik grunn. Bildet er fra Gjellebekkmyrene naturreservat i Lier kommune i Buskerud. Arten er begunstiget av slått ved at konkurransesterke arter blir holdt nede.

KA 16 00 0060 / Buxbaumia viridis / Grønnsko

Mosen grønsko vokser på sterkt nedbrutte stokker av både løvtrær og bartrær.

KA_120617_4808 / Ophrys insectifera / Flueblom

Orkideen flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning.

SIR_3388 / Buxbaumia viridis / Grønnsko

Grønsko er en sjelden råtevedmose som vokser på råttent trevirke.

SR0_7794 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge.

BB_20200801_0786 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

DSC_5202 / Cypripedium calceolus / Marisko

Kalkskog med den sjeldne og kalkkrevende orkideen marisko (Cypripedium calceolus) i forgrunnen.

SIR_5511 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

_7120031 / Buxbaumia viridis / Grønnsko

Mosen grønnsko er knyttet til død ved. Majoriteten av populasjonene finnes i rike bar- og barblandingsskog med rikt innslag av død ved i ulike nedbrytningsstadier, hovedsakelig gran og osp. Arten foretrekker grove læger som ligger slik til at de kan holde på fuktigheten. Arten er fredet.

BB 14 0149 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel <br /> Coenonympha hero / Heroringvinge

BB 14 0149 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel
Coenonympha hero / Heroringvinge

Heroringvinge som sanker nektar på hvitbladtistel. Heroringvinge forekommer helst på rik, fultig gressmark i østlige deler av Øst-Norge og indre Oslofjord. Arten er sterkt knyttet til kulturlandskapet og lever gjerne på slåttenger, enger i overgangen mellom våtmark og kulturlandskap og langs artsrike veikanter. Hvitbladtistel er en vikitg næringsplante for mange insektarter.

KA_160604_16 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

BB_20200608_0254 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en stor og praktfull blomsterplante, som er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Den finnes over store deler av landet, både på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og i Nord-Norge.

SIG_4036 / Cephalanthera longifolia / Hvit skogfrue

Hvit skogfrue er en vakker orkide som vokser i edellauvskog og blandingsskog på varme steder og baserik grunn. Her fra kalkskog i bratte lier mot Bandak.