Store nedbørsmengder på høsten har ført til at vannføringen i Tromsdalselva i Hoås statsallmenning er større enn normalt. Bratte sider gjør bekkekløfta gunstig for fuktighetskrevende arter av bl.a. lav og sopp.

Almebroddsopp Hymenochaete ulmicola finnes i rik edelløvskog med alm, særlig i frodige miljøer (høgstaudealmeskog). "Arten lever på barken av gamle, store, grovbarkete levende almetrær, særlig i nedkant av grove barkflak. Almebroddsopp er en varmekjær art, knyttet til lokalklimatisk gunstige steder.

Blådoggnål er en knappenålslav som gjerne vokser på gamle edelløvtrær. Bildet er fra en grovbarket styvet alm.

Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Gammel furuskog med grove, krokete furutrær i Langvass-Ruffedalen i Nordland, Gildeskål kommune. Her er det mange furutrær med meget høy alder.

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

Gammel, grov eik i en trerekke med svovelkjuke (Laetiporus sulphureus).

Taigabendelløav er en svært sjelden lav som vokser på døde kvister av saktevoksende skjørtegraner i gamle sumpskoger i Trøndelag. Hovedpopulasjonen er i Lierne kommune i Nord-Trøndelag

Bildet viser en larve av eremitt, holdt av Magne Flåten, som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Tretåspetten hakker ringer rundt bartrær og suger i seg saftene som kommer ut. Bildet er fra Røssvassholmen som ligger i Røssvatnet i Hattfjelldal kommune.

Grov eikebark med den lille blå-lilla soppen eikehårskål.

Spesielt grov eik, som også er hul. Hule og gamle eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for flere arter av insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer. Dette treet er fredet.

Gamle hule frittstående hule eiker i gammelt og åpent kulturlandskap. Hule eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for mange insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer.

Gammel majestetisk eik i kulturlandskapet

Hul eik i bymiljø, der hulheten er fyllt med sement. Når hullet tettes mister det sin funksjon for alle insektene og soppene som er avhengig av hule trær. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

Gammel eik på åkerholme. Slike gamle eksponerte eiker er viktige for mange krevende arter av bl.a. insekter.

Hagemark med store og gamle edelløvtrær er viktige miljøer for mange truede arter. Beiting, rydding og hogst av uvalgte trær har bidratt til å utforme dette spesielle skogmiljøet.

Almebroddsopp finnes i rik edelløvskog med alm, særlig i frodige miljøer. Lever på barken av gamle, store, grovbarkete levende almetrær, særlig i nedkant av grove barkflak. Varmekjær art, knyttet til lokalklimatisk gunstige steder.

Stautnål vokser i dag oftest på gamle ubehandlede tømmervegger i kulturlandskapet på Østlandet. Den vokser også på stammer av gamle eiketrær.

Taigabendelløav er en svært sjelden lav som vokser på døde kvister av saktevoksende skjørtegraner i gamle sumpskoger i Trøndelag. Hovedpopulasjonen er i Lierne kommune i Nord-Trøndelag