Søkeresultat

Antall bilder funnet: 749

_8160500 / Ramboldia elabens

Kelolav med den sjeldne og nybeskrevne lille svarte knappenålslaven Calicium ramboldiicola som lever på kelolaven. Slike snyltearter er ofte krevende og trenger store bestander av arten de vokser på.

SIG_0383 / Trichaptum laricinum / Lamellfiolkjuke

Lamellfiolkjuke på gammel furugadd.

SIG_9831 / Tricholoma focale / Teglrød kragemusserong

Teglrød kragemusserong er god indikatorart for artsrik sandfuruskog.

KA_171101_21 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

Rosenjodskinn finnes i gammel granskog med mye død ved, først og fremst i rik (lågurt)granskog i lavlandet, hovedsakelig i boreonemoral sone. Nedbryter (saprotrof) på grove læger av gran som på bildet.

KA_171101_1

Ved Follseråsen og Tjåga i Notodden kommune ligger det et stort område med skog som har fått mye oppmerksomhet på grunn av sin store artsrikkdom. Her finnes det bl.a. gammel kalkfuruskog på gode boniteter og mye død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Dette er viktige levesteder for mange arter av bl.a. sopp, lav og insekter.

SIG_0113 / Phellodon secretus / Huldresølvpigg

Huldresølvpigg vokser under død ved av furu i sandfuruskog.

_9130362

Gammel dødvedrik og brannpåvirket fururskog fra søndre del av Flaaten NR. Arealet er en del av Follsjå landskapet.

_9190572 / Boletopsis grisea / Furugråkjuke

Furugråkjuke Boletopsis grisea danner mykorrhiza med furu, mest i tørr, lav(-mose)dominert sandfuruskog og lågurtfuruskog med tynn humus. Furugråkjuke har et tyngdepunkt i bratte fjordsidefuruskoger i Møre og Romsdal og indre Sogn, i sandfuruskoger i Lesja, samt i enkelte kalkområder (og sandfuruskoger) på Sørøstlandet.

SIG_2984

Bertilskaret i Kongsberg er kjent for sine rester av lavlandsskog med kjempefuru. Skog som i dag nærmest ikke finnes i skogene våre etter så mange hundre år som ettetraktet tømmer. Flere av furuene er over 80 cm i diameter, høyde på 30 m, 5-6 m3 i volum og rundt 250 år.

_9050021 / Diphasiastrum ×zeilleri / Hybridgrannjamne

Hybridgrannjamne Diphasiastrum ×zeilleri er en langlevd urt med sterk klonal vekst, men med redusert sporeproduksjon og -spredning. Sporene spres med vind. Den er knyttet til gammel, men produktiv furuskog. Særlig til moer med rik sandfuruskog. Hybridgrannjamne er med stor sikkerhet en hybrid mellom skogjamne og grannjamne.

_9170288 / Diphasiastrum tristachyum / Grannjamne

Grannjamne Diphasiastrum tristachyum er en langlevd flerårig urt med klonal vegetativ vekst og sporeformering. Sporene spres med vind. Arten er nokså strengt knyttet til furumoer på sandgrunn. Den er følsom for forstyrrelse ved hogst og motorisert trafikk. Grannjamne har vært angitt fra 5 meget spredte forekomster i Sør-Norge.

KA 01 00 0016

To barn leter etter spennende detaljer på en furulåg, mens en biolog leter etter sjeldne sopp- og lavarter. Bildet er fra Åsen Naturreservat i Skjåk kommune.

KA 01 00 0004

Utsikt mot Honnsrøve naturreservat i Skjåk kommune. En kan skimte Vuluvatnet i bakgrunnen. Reservatet starter fra vannet og går mot høyre i bildet.

KA 01 00 0014

Gammel furu i kanten av en myr. Bildet er fra Honnsrøve naturreservat i Skjåk kommune.

_B050007 / Diphasiastrum tristachyum / Grannjamne

KA 01 00 0029

Utsikt over Honnsrøve naturreservat i Skjåk kommune.

_9170240 / Diphasiastrum tristachyum / Grannjamne

KA 01 00 0054

Utsikt over deler av Roktdalen i Nord-Trøndelag. Stedvis er det mange gamle gadd av furu på litt tørrere mark mellom bakkemyrene.

_9170320 / Diphasiastrum tristachyum / Grannjamne

KA_230822_3 / Tragosoma depsarium

Trebukken Tragosoma depsarium utvikler seg i gamle og grove, middels nedbrutte stammer av furu som ligger soleksponert. Arten er funnet flere steder på Sørøstlandet i nyere tid, og har sine kjerneområder i Drangedal, Farris-området og i Notodden. Det kan se ut til at arten har forsvunnet fra Hedmark, og den gått kraftig tilbake i Akershus. Arten antas å være i tilbakegang fordi utbredelsesområdet er begrenset til pressområder som reduseres i areal og kvalitet på grunn av en kombinasjon av skogbruk, plukkhogst og utbygging. Samtidig er skog som ikke har vært flatehogd i reduksjon. Gran sprer seg inn i furuskoger og skygger ut furulæger og det plantes gjerne gran der det hogges furuskog. Skogbrannbekjempelse er på lengre sikt også negativt for arten. Kilde: Artsdatabanken.no

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.