Søkeresultat

Antall bilder funnet: 356

KA_120713_4696 / Herminium monorchis / Honningblom <br /> Ononis arvensis / Bukkebeinurt

KA_120713_4696 / Herminium monorchis / Honningblom
Ononis arvensis / Bukkebeinurt

Fra å ha ca 70 kjente lokaliteter med honningblom i Norge har vi i dag bare tre kjente forekomster igjen, og alle ligger på Asmaløy i Hvaler kommune. Honningblom er knyttet til tuete rikmyrer, fuktige, kalkrike slåtte- og beitemarker, frodige enger med høy grunnvannstand og til strandenger over skjellsand. Den utkonkurreres fort av høye vekster ved gjengroing etter opphørt hevd. På bildet står den sammen med bukkebeinurt, en annen plante som også er begunstiget av slått/beite.

SR0_7461 / Toninia philippea

Toninia philippea er en sørlig, varmekjær kalkbergart som i Norge kun er kjent fra seks nærliggende lokaliteter i Hole (Buskerud). Alle forekomster er sparsomme og lokalitetene kan være utsatt for gjengroing. Arten er trolig utsatt for generelle effekter av fragmentasjon og svært liten populasjonsstørrelse.

KA_07_1_1523 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) på tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

KA_220608_45 / Lemna trisulca / Korsandemat

Korsandemat er knyttet til middels næringsrikt, stillestående ferskvann, elle rvann som flyter svært langsomt. Det kan være avsnørte elveløp (kroksjøer), tjern og dammer i tilknytning til elvesletter, små skogsdammer, næringsrike bekker og dammer, grøfter og dreneringskanaler i kulturlandskapet. Vannet kan være middels base- og næringsrikt, men arten er ikke kalkkrevende. Habitatet er utsatt for inngrep: drenering, tørrlegging, gjenfylling, forurensning og for naturlig gjengroing. Kilde: www.artsdatabanken.no

BB 10 0515

Åpen grunnlendt kalkmark med forekomst av de kravstore plantene krattalant og smalsøte. Smalsøte har gått kraftig tilbake i Norge og finnes i dag bare på noen få lokaliteter. Arten er truet av gjengroing (opphør av beite / slått) og inngrep. Spredning av fremmede planter kan også utgjøre en alvorlig trussel.

KA_120813_3002 / Psophus stridulus / Klapregresshoppe

Klapregresshoppe er en ganske stor og klumpete gresshoppe, med røde vinger og en karakteristisk klaprende lyd. Hannen er svært mørk, med hvite tverrstriper på beina, mens hunnen er lysere brun. Arten er knyttet til varme, sørvendte tørrenger på Østlandet. Arten trues av gjengroing og utbygging og har sannsynligvis hatt en betydelig tilbakegang.

KA_140716_80 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel avbildet på artsrik, tørr og baserik eng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

BB 10 0247 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandenger, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.

SR0_5223 / Flavoparmelia caperata / Eikelav

Eikelav vokser både på trær og stein i kulturlandskap langs kysten nord til Sogn og i øvre dalfører på Østlandet. Den er relativt sjelden. Artens bestand antas å bli redusert pga. gjengroing av beitemarker og hagemarkskog. Her fra eldre bjørk på sauebeite.

KA_160521_42 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik

Stolt Henrik er en plante som i utgangspunktet er fremmed i Norge, men siden den er innført til Norge sp tidlig som middelalderen så regnes den som naturlig hjemmehørende og skal dermed rødlistevurderes. Den vokser på godt gjødslede steder rundt gårder og beitemark og næringsrik skrotemark. Den er også funnet sporadisk på skrotemark. Arten har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge, men den har de siste årene hatt en tilbakegang som skyldes opphør av skjøtsel av kulturmark og gjengroing med mer konkurransesterke arter. Kilde: Artsdatabanken.no

KA_120713_4727 / Herminium monorchis / Honningblom

BB 07 0023 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk (Rana arvalis) finnes i dammer i lavlandet. Den trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en kvekkende hann i parringstiden.

KA_160521_40 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik

BB 09 0048 / Gentianella uliginosa / Smalsøte

Smalsøte er en sjelden plante knyttet til relativt kalkrike strandenger. Planten har gått sterk tilbake som følge av gjengroing, samt utbygging og utfylling. Nylig ble arten gjenfunnet i indre Oslofjord etter flere tiår siden siste funn ble gjort.

BB 10 0170 / Eryngium maritimum / Strandtorn

Nærbilde av strandtistel. Strandtorn eller strandtistel lever langs sandstrender i ytre Oslofjorden, på Lista og Jæren. Den er forsvunnet de fleste steder der den har vokst, med den følge at utbredelsen har blitt sterkt oppdelt. Tilbakegangen skyldes primært slitasje/ødeleggelse i sammenheng med friluftsliv og gjengroing.

KA_220709_6

Moutmarka er et variert og rikt kulturlandskap syd på Tjøme i Færder nasjonalpark. Her har det vært lagt ned et enormt arbeid i å restaurere det gamle kulturlandskapet som i mange år var under sterk gjengroing. Skjellsand i grunnen gir også et godt grunnlag for en rekke krevende karplanter. Bildet viser sommerblomstringen med mye blåklokker og gulmaure.

KA_120713_4725 / Herminium monorchis / Honningblom

BB 13 0272

Typisk lokalitet for klippeblåvinge, med sydvendte eksponerte berg med sparsom vegetasjon langs kysten. Denne sommerfuglen var tidligere utbredt langs Øst- og Sørlandskysten fra svenskegrensa til Aust-Agder. Etter 1970-tallet har arten gått kraftig tilbake, som følge av gjengroing og utbygging. I dag er den kun kjent fra to begrensede områder i Østfold og Aust-Agder.

KA_140716_76 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

KA_130408_0729

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.