Søkeresultat

Antall bilder funnet: 736

BB 12 0199

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus merker eventyrsti med skiltplate, i en gammel naturskog som Oslo kommune har satt av som bevaringsskog. Grov høystubbe av gran i bakgrunnen.

_7120512

Klimakrisen vil føre med seg mer ekstremvær som vil påvirke naturen og naturressursene. Lia på bildet ble rammet av orkan høsten 2021. På bildet ser man tydelig hvordan ensaldret kulturskog av gran har blitt utsatt for stort trefall, mens de løvdominerte skogene fremdeles står. Større treslagsblanding er viktig i møte med klima- og naturkrisen.

BB 12 0540

Bekkedal med naturskog og fuktige bergvegger er viktige miljler for krastore lavarter..

bb052 / Perenniporia subacida / Dynekjuke <br /> Picea abies / Gran

bb052 / Perenniporia subacida / Dynekjuke
Picea abies / Gran

Urskogskjuke (Perenniporia subacida) er en svært sjelden sopp som vokser i gamle og rike naturskoger.

KA_190923_155 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.

SR0_8494 / Bactrospora brodoi / Taigabendellav

Taigabendelløav er en svært sjelden lav som vokser på døde kvister av saktevoksende skjørtegraner i gamle sumpskoger i Trøndelag. Hovedpopulasjonen er i Lierne kommune i Nord-Trøndelag

SIG_9168

Eldre fjellskog og fattige myrer mot Blefjell.

KA_210105_27

Vinterstemning en sen ettermiddag i januar rundt Breilivatnet i Finnemarka.

KA_160109_85

Snøtunge graner i vinterskogen i Trysil.

_DSC6207

Når man åpner opp skogen, f.eks. i forbindelse med utbygging eller hogst blir skogen inntil mer vindutsatt og trær kan stå i fare for å falle ned under kraftig vind. Med endret klima øker faren for slike skader. Her har kanten av en verdifull naturtypelokalitet, som har vært spart for inngrep, blåst med etter hogst og veibygging inntil.

KA_160109_87

Snøtunge graner i vinterskogen i Trysil.

bb158

Bålkos med grilling av brødskiver.

KA_190923_107 / Usnea longissima / Huldrestry

bb563

Med kabelkrandrift kan man effektivt ta ut tømmer i bratt terreng. Samtidig er dette ofte miljøer med store biologiske verdier, som øedelegges av slik hogst. Den avbildete hogsten har gjort stor skade i en verneverdige bekkekløft.

KA_100513_2624-2628 / Picea sitchensis / Sitkagran

Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Istedet har skogbruket gjennom mange år drevet med systematisk skogplanting av gran. Skogplantingen er en trussel mot det biologiske mangfoldet da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt.

BB 12 0288 / Picea sitchensis / Sitkagran

Plantet sitkagran som har erstattet deler av svært verdifull naturbeitemark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no